Salomos Ordsprog 27
1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
Boast not of to-morrow; for you know not what the next day shall bring forth.
2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
Let your neighbour, and not your own mouth, praise you; a stranger, and not your own lips.
3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
A stone is heavy, and sand cumbersome; but a fool's wrath is heavier than both.
4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
Wrath is merciless, and anger sharp: but envy can bear nothing.
5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
Open reproofs are better than secret love.
6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
The wounds of a friend are more to be trusted than the spontaneous kisses of an enemy.
7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
A full soul scorns honeycombs; but to a hungry soul even bitter things appear sweet.
8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
As when a bird flies down from its own nest, so a man is brought into bondage whenever he estranges himself from his own place.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
The heart delights in ointments and wines and perfumes: but the soul is broken by calamities.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
Your own friend, and your father's friend, forsake not; and when you are in distress go not into your brother's house: better is a friend [that is] near than a brother living far off.
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
Son, be wise, that your heart may rejoice; and remove you from yourself reproachful words.
12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
A wise man, when evils are approaching, hides himself; but fools pass on, and will be punished.
13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
Take away the man's garment, (for a scorner has passed by) whoever lays waste another's goods.
14 Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
Whosoever shall bless a friend in the morning with a loud voice, shall seem to differ nothing from one who curses [him].
15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
On a stormy day drops [of rain] drive a man out of his house; so also does a railing woman [drive a man] out of his own house.
16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
The north wind is sharp, but it is called by name propitious.
17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
Iron sharpens iron; and a man sharpens his friend's countenance.
18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
He that plants a fig tree shall eat the fruits of it: so he that waits on his own master shall be honoured.
19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
As faces are not like [other] faces, so neither are the thoughts of men.
20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
Hell and destruction are not filled; so also are the eyes of men insatiable. [He that fixes his eye is an abomination to the Lord; and the uninstructed do not restrain their tongue.] (Sheol h7585)
21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
Fire is the trial for silver and gold; and a man is tried by the mouth of them that praise him. The heart of the transgressor seeks after mischiefs; but an upright heart seeks knowledge.
22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
Though you scourge a fool, disgracing him in the midst of the council, you will [still] in no wise remove his folly from him.
23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
Do you thoroughly know the number of your flock, and pay attention to your herds.
24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
For a man [has] not strength and power for ever; neither does he transmit it from generation to generation.
25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
Take care of the herbage in the field, and you shall cut grass, and gather the mountain hay;
26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
that you may have [wool of] sheep for clothing: pay attention to the land, that you may have lambs.
27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
[My] son, you have from me words very useful for your life, and for the life of your servants.
