Salomos Ordsprog 26

1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.

미련한 자에게는 영예가 적당하지 아니하니 마치 여름에 눈오는 것과 추수 때에 비오는 것 같으니라

2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.

까닭 없는 저주는 참새의 떠도는 것과 제비의 날아가는 것 같이 이르지 아니하느니라

3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!

말에게는 채찍이요 나귀에게는 자갈이요 미련한 자의 등에는 막대기니라

4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!

미련한 자의 어리석은 것을 따라 대답하지 말라 두렵건대 네가 그와 같을까 하노라

5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!

미련한 자의 어리석은 것을 따라 그에게 대답하라 두렵건대 그가 스스로 지혜롭게 여길까 하노라

6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.

미련한 자 편에 기별하는 것은 자기의 발을 베어 버림이라 해를 받느니라

7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.

저는 자의 다리는 힘 없이 달렸나니 미련한 자의 입의 잠언도 그러하니라

8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.

미련한 자에게 영예를 주는 것은 돌을 물매에 매는 것과 같으니라

9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.

미련한 자의 입의 잠언은 술 취한 자의 손에 든 가시나무 같으니라

10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.

장인이 온갖 것을 만들지라도 미련한 자를 고용하는 것은 지나가는 자를 고용함과 같으니라

11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.

개가 그 토한 것을 도로 먹는 것 같이 미련한 자는 그 미련한 것을 거듭 행하느니라

12 Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.

네가 스스로 지혜롭게 여기는 자를 보느냐 그보다 미련한 자에게 오히려 바랄 것이 있느니라

13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.

게으른 자는 길에 사자가 있다 거리에 사자가 있다 하느니라

14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.

문짝이 돌쩌귀를 따라서 도는 것 같이 게으른 자는 침상에서 구으느니라

15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.

게으른 자는 그 손을 그릇에 넣고도 입으로 올리기를 괴로와하느니라

16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.

게으른 자는 선히 대답하는 사람 일곱보다 자기를 지혜롭게 여기느니라

17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.

길로 지나다가 자기에게 상관없는 다툼을 간섭하는 자는 개 귀를 잡는 자와 같으니라

18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,

횃불을 던지며 살을 쏘아서 사람을 죽이는 미친 사람이 있나니

19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!

자기 이웃을 속이고 말하기를 내가 희롱하였노라 하는 자도 그러하니라

20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.

나무가 다하면 불이 꺼지고 말장이가 없어지면 다툼이 쉬느니라

21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.

숯불 위에 숯을 더하는 것과 타는 불에 나무를 더하는 것 같이 다툼을 좋아하는 자는 시비를 일으키느니라

22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

남의 말하기를 좋아하는 자의 말은 별식과 같아서 뱃 속 깊은 데로 내려가느니라

23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.

온유한 입술에 악한 마음은 낮은 은을 입힌 토기니라

24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.

감정있는 자는 입술로는 꾸미고 속에는 궤휼을 품나니

25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.

그 말이 좋을지라도 믿지 말 것은 그 마음에 일곱 가지 가증한 것이 있음이라

26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.

궤휼로 그 감정을 감출지라도 그 악이 회중 앞에 드러나리라

27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.

함정을 파는 자는 그것에 빠질 것이요 돌을 굴리는 자는 도리어 그것에 치이리라

28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.

거짓말하는 자는 자기의 해한 자를 미워하고 아첨하는 입은 패망을 일으키느니라