< Salomos Ordsprog 26 >

1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
Comme la neige en été, et la pluie pendant la moisson, ainsi la gloire ne convient pas à un insensé.
2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
Comme le passereau qui s'échappe, comme l'hirondelle qui s'envole, ainsi la malédiction sans cause n'atteint pas.
3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
Le fouet est pour le cheval, le mors pour l'âne et la verge pour le dos des insensés.
4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
Ne réponds pas à l'insensé selon sa folie, de peur de lui ressembler toi-même.
5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
Réponds à l'insensé selon sa folie, de peur qu'il ne se regarde comme sage.
6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
Il se coupe les pieds, il boit l'iniquité, celui qui donne des messages à un insensé.
7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
Otez les jambes au boiteux, est la sentence de la bouche de l'insensé.
8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
C'est attacher une pierre à la fronde, que de rendre gloire à un insensé.
9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
Comme une épine qui s'enfonce dans la main d'un homme ivre, ainsi est une sentence dans la bouche des insensés.
10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
Comme un archer qui blesse tout le monde, ainsi est celui qui prend à gage les insensés et les passants.
11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
Comme un chien qui retourne à son vomissement, ainsi est un insensé qui revient à sa folie.
12 Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
Si tu vois un homme qui est sage à ses yeux, il faut plus espérer d'un insensé que de lui.
13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
Le paresseux dit: « Il y a un lion sur la route, il y a un lion dans les rues. »
14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
La porte tourne sur ses gonds, ainsi le paresseux sur sa couche.
15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
Le paresseux met sa main dans le plat, et il a de la peine à la porter à la bouche.
16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
Le paresseux est plus sage à ses yeux que sept conseillers prudents.
17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
Comme celui qui saisit un chien par les oreilles, tel est le passant qui s'échauffe dans la querelle d'autrui.
18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
Comme un furieux qui lance des traits enflammés, des flèches et la mort,
19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
ainsi est un homme qui a trompé son prochain et qui dit: « Est-ce que je ne plaisantais pas. »
20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
Faute de bois, le feu s'éteint; éloignez le rapporteur, et la querelle s'apaise.
21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
Le charbon donne un brasier et le bois du feu: ainsi l'homme querelleur irrite une discussion.
22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
Les paroles du rapporteur sont comme des friandises; elles descendent jusqu'au fond des entrailles.
23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
Des scories d'argent appliquées sur un vase de terre, telles sont les lèvres brûlantes avec un cœur mauvais.
24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
Celui qui hait se déguise par ses lèvres, mais il met au dedans de lui la perfidie.
25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
Quand il adoucit sa voix, ne te fies pas à lui, car il a sept abominations dans son cœur.
26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
Il peut bien cacher sa haine sous la dissimulation, mais sa méchanceté se révélera dans l'assemblée.
27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
Celui qui creuse une fosse y tombe, et la pierre revient sur celui qui la roule.
28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
La langue fausse hait ceux qu'elle blesse, et la bouche flatteuse cause la ruine.

< Salomos Ordsprog 26 >