Salomos Ordsprog 26
1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
As snow in summer, and as rain in harvest, so honour beseemeth not a fool.
2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
As the sparrow for flitting about, as the swallow for flying, so a curse undeserved shall not come.
3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
A whip for the horse, a bridle for the ass, and a rod for the back of fools.
4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
Answer not a fool according to his folly, lest thou also be like unto him.
5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
Answer a fool according to his folly, lest he be wise in his own eyes.
6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
He that sendeth a message by the hand of a fool cutteth off [his own] feet, [and] drinketh damage.
7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
The legs of the lame hang loose; so is a proverb in the mouth of fools.
8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
As a bag of gems in a stoneheap, so is he that giveth honour to a fool.
9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
[As] a thorn goeth up into the hand of a drunkard, so is a proverb in the mouth of fools.
10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
A master roughly worketh every one: he both hireth the fool and hireth passers-by.
11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
As a dog turneth back to its vomit, [so] a fool repeateth his folly.
12 Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
Hast thou seen a man wise in his own eyes? There is more hope of a fool than of him.
13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
The sluggard saith, There is a fierce lion in the way; a lion is in the midst of the streets!
14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
[As] the door turneth upon its hinges, so the sluggard upon his bed.
15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
The sluggard burieth his hand in the dish: it wearieth him to bring it again to his mouth.
16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
A sluggard is wiser in his own eyes than seven [men] that answer discreetly.
17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
He that passing by vexeth himself with strife belonging not to him, is [like] one that taketh a dog by the ears.
18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
As a madman who casteth firebrands, arrows, and death,
19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
so is a man that deceiveth his neighbour, and saith, Am I not in sport?
20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
Where no wood is, the fire goeth out; and where there is no talebearer, the contention ceaseth.
21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
[As] coals for hot coals, and wood for fire, so is a contentious man to inflame strife.
22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
The words of a talebearer are as dainty morsels, and they go down into the innermost parts of the belly.
23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
Ardent lips, and a wicked heart, are [as] an earthen vessel overlaid with silver dross.
24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
He that hateth dissembleth with his lips, but he layeth up deceit within him:
25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
when his voice is gracious, believe him not, for there are seven abominations in his heart.
26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
Though [his] hatred is covered by dissimulation, his wickedness shall be made manifest in the congregation.
27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
Whoso diggeth a pit shall fall therein; and he that rolleth a stone, it shall return upon him.
28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
A lying tongue hateth those that are injured by it, and a flattering mouth worketh ruin.
