Salomos Ordsprog 26

1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.

As dew in harvest, and as rain in summer, so honour is not [seemly] for a fool.

2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.

As birds and sparrows fly, so a curse shall not come upon any one without a cause.

3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!

As a whip for a horse, and a goad for an ass, so [is] a rod for a simple nation.

4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!

Answer not a fool according to his folly, lest you become like him.

5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!

Yet answer a fool according to his folly, lest he seem wise in his own conceit.

6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.

He that sends a message by a foolish messenger procures for himself a reproach from his own ways.

7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.

[As well] take away the motion of the legs, as transgression from the mouth of fools.

8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.

He that binds up a stone in a sling, is like one that gives glory to a fool.

9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.

Thorns grow in the hand of a drunkard, and servitude in the hand of fools.

10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.

All the flesh of fools endures much hardship; for their fury is brought to nothing.

11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.

As when a dog goes to his own vomit, and becomes abominable, so is fool who returns in his wickedness to his own sin. [There is a shame that brings sin: and there is a shame [that is] glory and grace.]

12 Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.

I have seen a man who seemed to himself to be wise; but a fool had more hope than he.

13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.

A sluggard when sent on a journey says, [There is] a lion in the ways, and [there are] murderers in the streets.

14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.

As a door turns on the hinge, so does a sluggard on his bed.

15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.

A sluggard having hid his hand in his bosom, will not be able to bring it up to his mouth.

16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.

A sluggard seems to himself wiser than one who most satisfactorily brings back a message.

17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.

As he that lays hold of a dog's tail, so is he that makes himself the champion of another's cause.

18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,

As those who need correction put forth [fair] words to men, and he that first falls in with the proposal will be overthrown;

19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!

so are all that lay wait for their own friends, and when they are discovered, say, I did it in jest.

20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.

With much wood fire increases; but where there is not a double-minded man, strife ceases.

21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.

A hearth for coals, and wood for fire; and railing man for the tumult of strife.

22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

The words of cunning knaves are soft; but they strike [even] to the inmost parts of the bowels.

23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.

Silver dishonestly given is to be considered as a potsherd: smooth lips cover a grievous heart.

24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.

A weeping enemy promises all things with his lips, but in his heart he contrives deceit.

25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.

Though [your] enemy entreat you with a loud voice, consent not: for there are seven abominations in his heart.

26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.

He that hides enmity frames deceit: but being easily discerned, exposes his own sins in the public assemblies.

27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.

He that digs a pit for his neighbour shall fall into it: and he that rolls a stone, rolls it upon himself.

28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.

A lying tongue hates the truth; and an unguarded mouth causes tumults.