Salomos Ordsprog 26

1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.

Nipi laiya buhbang kheh ding le chang-at laiya gojuh ding akilom pon, hijeh chun mingol jana peh hi thil hahsa ahi.

2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.

Inva kichao hat le pelpalep lengle banga, ajeh beija kigaosapna chu gui lhung lou helding ahi.

3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!

Sakol dinga ajepna akisem peh’a, sangan akamdal akisempeh bang in, mingol jong chu ajepna dinga mol kisem ahi.

4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!

Mingol chu angolna totoh in lethuh jeng dan, chutibol lechun koiman nahetkhen thei lou ding ahi.

5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!

Mingol chu angolna dungjui in donbut’in, achuti louva ahileh ama mitmua ching kisa ding ahi.

6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.

Mingol khat chu thupolea naman chahle, nakeng kitanboh tobang chule thina gudon tobang nahi ding ahi.

7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.

Mingol kom’a thuchih kisei chu alangngoi panna bei tobang ahi.

8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.

Mingol jana kipe chu songsena bom’a, song chang ohden tobangbep ahi.

9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.

Mingol kam’a thuchih kiphongdoh jihi, jukham khut ling in asut vangpai tobang ahi.

10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.

Migoi pan mingol ham ahilouleh jukham hamkhat goikha achu, mi lah-a thal mohkap kappa tobang ahi.

11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.

Mingol in angol thu avelsei sei hi, aloh dohsa avel’a jonkit uicha tobang ahi.

12 Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.

Mihem ama le ama achinga kigel ho sang in, mingol din kinepna aum joi.

13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.

Mithase pan asam’in “Lamlen’a keipi bahkai aum e, khulai dunga jong keipi bahkai aum’e kahei!” ati.

14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.

Kotpi akol hom sunga akipei leji bang in, mithase jong ajalkhun chunga akihei le jin ahi.

15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.

Mithase chun akhut in bukong asoh jinan, hinlah akam geija akhut ledop ding athan ajou jitapoi.

16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.

Miching thumop them sagi sang in, mingol chu ama changseh mitvet in akichihsah jin ahi.

17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.

Akin louhel’a mi kinahna’a gaki kumpa chu, uicha lhaile abilkol’a matding go tobang ahi.

18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,

Mingol chon banga chon-jia aheng akom meise kaikhum a, chule thina thei thalpia kap jenga chu,

19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!

Aheng akom jou’a lhemlha ahin, “Katot ahipoi,” tin aseije.

20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.

Meiya man ding thing abei teng mei akon-theilou bang in, kiseiset tona abei teng kinahna jong athipdel jin ahi.

21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.

Vutsa lah’a hol akonbei bangle, thinggo meiya akonbai bang in; mitoh kina jingpa chun, kinahna beilamtah in asodohsah jing in ahi.

22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

Thu kihou lhihna thei hol jing achu, an tuitah bang in aki ngaiton, mihem laigil sunga alut lhum mangjel jin ahi.

23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.

Gitlou lungpua muh tuisel’a thu kisei chu, phatvet maija leibel kitomjol sel tobangbep ahi.

24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.

Mi thet jinga akamsunga phatmona selpa, alungthim a lhep lhahna jeng toh kivop,

25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.

Khotona neitah banga thu asei teng jongleh, hitobang mihem chu tahsan hih hel in; ajeh chu ama tobang mihem lung sunga hin deium loutah thil sagi achengin ahi.

26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.

Mi ajoubolna chu akisel ham ham vang'in, Houbung sunga aphatlouna kiphong jah tei ding ahi.

27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.

Koi hileh mi lhah lutna dinga khuh laiya chu, amajoh lhalut ding chule michunga chu dia songtum tanga chu, asongtum tah chu ama chunga hung kiletah lut ding ahibouve.

28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.

Thujou seina leigui hin mi asuh genthei ho chu ahot bol cheh jin, chule thujou jeng seija leigui hin manthahna jeng atongdoh in ahi.