< Salomos Ordsprog 25 >

1 Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias' menn har samlet:
Voici encore des paraboles de Salomon, qu’ont recueillies les hommes d’Ezéchias, roi de Juda.
2 Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak.
La gloire de Dieu est de cacher la parole, la gloire des rois, de scruter le discours.
3 Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.
Le ciel en haut et la terre en bas, et le cœur des rois est impénétrable.
4 Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.
Ôte la rouille de l’argent, et il en sortira un vase très pur.
5 Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.
Ôte l’impiété de devant le roi, et par la justice s’affermira son trône.
6 Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!
Ne parais pas chercher la gloire devant le roi, et ne te tiens pas parmi les grands.
7 For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.
Car il vaut mieux qu’on te dise: Monte ici, que d’être humilié devant le prince.
8 Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?
Ce que tes yeux ont vu, ne le publie pas aussitôt dans une querelle; de peur que dans la suite, tu ne puisses réparer ton tort, lorsque tu auras déshonoré ton ami.
9 Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet,
Traite ton affaire avec ton ami, et ne révèle pas un secret à un étranger;
10 forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!
De peur qu’il ne t’insulte, lorsqu’il t’aura appris, et qu’il ne cesse de te le reprocher. La faveur et l’amitié délivrent; conserve-les, afin que tu ne deviennes pas répréhensible.
11 Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.
Comme sont les pommes d’or, sur des lits d’argent, ainsi est celui qui dit une parole en son temps.
12 Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.
C’est un pendant d’oreille d’or, et une perle brillante que celui qui reprend un sage et une oreille obéissante.
13 Som kjølende sne i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel.
Comme la fraîcheur de la neige, au jour de la moisson, ainsi est un messager fidèle pour celui qui l’a envoyé; il fait reposer son âme.
14 Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.
Des nuages, du vent et point de pluie à la suite, tel est l’homme qui se vante et ne remplit pas ses promesses.
15 Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.
Par la patience, un prince se laissera fléchir, et une langue douce brisera la dureté.
16 Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!
Tu as trouvé du miel: mange ce qui te suffit de peur que, rassasié, tu ne le vomisses.
17 Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!
Éloigne ton pied de la maison de ton prochain; de peur qu’un jour, rassasié de toi, il ne te haïsse.
18 Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.
Un trait, un glaive, une flèche acérée, tel est l’homme qui, contre son prochain, dit un faux témoignage.
19 Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.
Une dent cariée, un pied lassé, tel est celui qui espère en un infidèle au jour de l’angoisse,
20 Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.
Et qui perd son manteau au jour du froid. Il met du vinaigre dans du nitre, celui qui chante des cantiques à un cœur très mauvais. Comme la teigne au vêtement et le ver au bois, ainsi la tristesse de l’homme nuit à son cœur.
21 Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!
Si ton ennemi a faim, donne-lui à manger: s’il a soif, donne-lui de l’eau à boire;
22 For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.
Car tu amasseras des charbons ardents sur sa tête; et le Seigneur te le rendra.
23 Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.
Le vent d’aquilon dissipe les pluies, et le visage triste, la langue médisante.
24 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
Mieux vaut demeurer sur l’angle d’un toit qu’avec une femme querelleuse, et dans une maison commune.
25 Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.
C’est de l’eau fraîche à une âme altérée, qu’une bonne nouvelle venant d’une terre éloignée.
26 Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.
Une fontaine troublée avec le pied, et une source corrompue, tel est le juste qui tombe devant l’impie.
27 Å ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.
Comme manger beaucoup de miel n’est pas une bonne chose; ainsi celui qui scrute la majesté sera accablé par la gloire.
28 Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.
Comme est une ville ouverte, et sans enceinte de murailles; ainsi est l’homme qui ne peut, en parlant, retenir son esprit.

< Salomos Ordsprog 25 >