Salomos Ordsprog 25

1 Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias' menn har samlet:

Esiawoe nye Solomo ƒe lododo bubu siwo Yuda fia Hezekia ƒe dɔdzikpɔlawo ŋlɔ da ɖi.

2 Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak.

Enye Mawu ƒe ŋutikɔkɔe be wòaɣla nya; eye fiawo ƒe bubue nye be woaku nya me.

3 Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.

Abe ale si dziƒo kɔe eye anyigba gogloe ene la, nenemae womate ŋu adzro fiawo ƒe dzi me o.

4 Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.

Ɖe ɖi ɖa le klosalo ŋu, ekema klosalonutula kpɔ dɔwɔnu.

5 Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.

Ɖe ame vɔ̃ɖi ɖa le fia la ŋkume ekema eƒe fiazikpui ali ke to dzɔdzɔenyenye me.

6 Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!

Mègado ɖokuiwò ɖe dzi le fia la ŋkume o eye mègaʋli nɔƒe le amegãwo dome o.

7 For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.

Enyo be wòagblɔ na wò be, “Va dzime le afii” wu be wòaɖiɖi wò le bubumewo ŋkume. Nu si nèkpɔ kple wò ŋkuwo la,

8 Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?

mègatsɔ dzitsitsi ahee va ʋɔnui o elabena nu ka nàwɔ le nuwuwua ne hawòvi la do ŋukpe wò?

9 Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet,

Ne èle nya hem kple hawòvi la, mègaʋu go ame bubu ƒe nya ɣaɣla o,

10 forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!

ne menye nenema o la, ame si see la ado ŋukpe wò eye ŋkɔ baɖa si le ŋuwò la maɖe ɖa akpɔ gbeɖe o.

11 Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.

Nya si wogblɔ dedie la, le abe “sikaplu” le klosalogba me ene.

12 Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.

Ŋutsu nunyala ƒe mokaname le na to si le esem la abe sikatogɛ alo sikatsyɔ̃ɖonu aɖe ene.

13 Som kjølende sne i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel.

Dɔla nuteƒewɔla le na ame siwo dɔe la abe ale si sno fanae le nuŋeɣi ene; enana eƒe aƒetɔwo ƒe gbɔgbɔ gbɔna ɖe eme.

14 Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.

Ŋutsu si ƒoa adegbe le nunana siwo mena o ŋu la le abe lilikpododo kple ya si medzaa tsi o la ene.

15 Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.

Dzigbɔɖie wotsɔna blea fia nue eye aɖe bɔbɔe ate ŋu agbã ƒu.

16 Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!

Ne èke ɖe anyitsi ŋu la, no esi sinu nàte ŋui ko, ne ènoe fũu akpa la, àdzɔe.

17 Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!

Mègaƒo afɔɖi hawòvi ƒe aƒe me o, ne èle egbɔ dem kabakaba la, ava tsri wò.

18 Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.

Ŋutsu si ɖi aʋatsoɖase ɖe ehavi ŋu la le abe kpo, yi alo aŋutrɔ ɖaɖɛ ene.

19 Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.

Dziɖoɖo ɖe nuteƒemawɔla ŋu le xaxaɣiwo le abe aɖu vovo alo afɔ tutu ene.

20 Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.

Ame si dzi ha na dzi kpekpe tɔ la le abe ame si ɖe awu kpekpe ɖi le vuvɔwɔgbe alo “vinigae” wokɔ ɖe “soɖa” dzi ene.

21 Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!

Ne dɔ le wò ketɔ wum la, na nui wòaɖu, ne tsikɔ le ewum la, na tsii wòano.

22 For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.

Ne èwɔ esia la, àƒo dzoka xɔxɔwo nu ƒu ɖe eƒe ta dzi, eye Yehowa ŋutɔ aɖo eteƒe na wò.

23 Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.

Abe ale si anyieheya hea tsidzadza vɛ ene la, nenema amenyagblɔɖe dea adã mo na amee.

24 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.

Enyo be woanɔ dzogoe dzi le xɔta wu be woanɔ aƒe ɖeka me kple srɔ̃nyɔnu dzrewɔla.

25 Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.

Abe ale si tsi fafɛ faa akɔ na luʋɔ gbɔdzɔe ene la, nenema kee nya nyui tso duta hã nɔna.

26 Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.

Ame dzɔdzɔe si na mɔ ame vɔ̃ɖi la le abe tsitsetse si me blu alo vudo si me wolɔ gbe kɔ ɖo la ene.

27 Å ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.

Menyo be woano anyitsi fũu alo wònye nu dzeame be ame nadi eya ŋutɔ ƒe bubu o.

28 Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.

Ame si meɖua eɖokui dzi o la le abe du si ŋu wogbã gli le la ene.