Salomos Ordsprog 25
1 Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias' menn har samlet:
Also these are Proverbs of Solomon, that men of Hezekiah king of Judah transcribed: —
2 Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak.
The honour of God [is] to hide a thing, And the honour of kings to search out a matter.
3 Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.
The heavens for height, and the earth for depth, And the heart of kings — [are] unsearchable.
4 Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.
Take away dross from silver, And a vessel for the refiner goeth forth,
5 Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.
Take away the wicked before a king, And established in righteousness is his throne.
6 Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!
Honour not thyself before a king, And in the place of the great stand not.
7 For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.
For better [that] he hath said to thee, 'Come thou up hither,' Than [that] he humble thee before a noble, Whom thine eyes have seen.
8 Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?
Go not forth to strive, haste, turn, What dost thou in its latter end, When thy neighbour causeth thee to blush?
9 Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet,
Thy cause plead with thy neighbour, And the secret counsel of another reveal not,
10 forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!
Lest the hearer put thee to shame, And thine evil report turn not back.
11 Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.
Apples of gold in imagery of silver, [Is] the word spoken at its fit times.
12 Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.
A ring of gold, and an ornament of pure gold, [Is] the wise reprover to an attentive ear.
13 Som kjølende sne i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel.
As a vessel of snow in a day of harvest, [So is] a faithful ambassador to those sending him, And the soul of his masters he refresheth.
14 Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.
Clouds and wind, and rain there is none, [Is] a man boasting himself in a false gift.
15 Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.
By long-suffering is a ruler persuaded, And a soft tongue breaketh a bone.
16 Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!
Honey thou hast found — eat thy sufficiency, Lest thou be satiated [with] it, and hast vomited it.
17 Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!
Withdraw thy foot from thy neighbour's house, Lest he be satiated [with] thee, and have hated thee.
18 Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.
A maul, and a sword, and a sharp arrow, [Is] the man testifying against his neighbour a false testimony.
19 Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.
A bad tooth, and a tottering foot, [Is] the confidence of the treacherous in a day of adversity.
20 Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.
Whoso is taking away a garment in a cold day, [Is as] vinegar on nitre, And a singer of songs on a sad heart.
21 Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!
If he who is hating thee doth hunger, cause him to eat bread, And if he thirst, cause him to drink water.
22 For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.
For coals thou art putting on his head, And Jehovah giveth recompense to thee.
23 Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.
A north wind bringeth forth rain, And a secret tongue — indignant faces.
24 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
Better to sit on a corner of a roof, Than [with] a woman of contentions, and a house of company.
25 Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.
[As] cold waters for a weary soul, So [is] a good report from a far country.
26 Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.
A spring troubled, and a fountain corrupt, [Is] the righteous falling before the wicked.
27 Å ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.
The eating of much honey is not good, Nor a searching out of one's own honour — honour.
28 Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.
A city broken down without walls, [Is] a man without restraint over his spirit!
