Salomos Ordsprog 25

1 Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias' menn har samlet:

Hae hmuennawk loe Judah siangpahrang Hezekiah ih kaminawk mah tarik pakong patoeng ih, Solomon palunghahaih loknawk ah oh.

2 Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak.

Sithaw lensawkhaih loe amtueng ai ah kaom hmuen maeto ah oh; toe hmuen maeto kawng pakronghaih loe siangpahrangnawk lensawkhaih ah oh.

3 Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.

Van loe sang moe, long loe thuk baktih toengah, siangpahrangnawk ih palung loe hnu thai mak ai.

4 Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.

Sumkanglung thung ih sum aek to va ah, to naah ni sum sahkung mah boengloeng kahoih to sah thai tih.

5 Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.

Kasae kaminawk to siangpahrang hmaa hoiah takhoe oh; to tiah ni anih ih angraeng tangkhang to toenghaih hoiah cak poe tih.

6 Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!

Siangpahrang hmaa ah nangmah hoi nangmah to amkoeh hmah; kalen kaminawk ih ahmuen ah angdoe hmah;

7 For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.

mik hoiah na hnuk ih angraeng hmaa ah azathaih hoiah oh pongah loe, Hae ah angzo tahang ah, tiah thui kami ih lok to tahngaih han hoih kue.

8 Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?

Lokcaekhaih im ah kami to karangah khing hmah; hnukkhuem ah na imtaeng kami mah azathaih na tongsak nahaeloe kawbangah maw na om tih?

9 Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet,

Na imtaeng kami hoi poek anghmong ai pongah lok angaek cadoeh, tamqu hmuen to minawk khaeah taphong hmah;

10 forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!

to tih ai nahaeloe lok thaih kami mah nang azathaih tongsak hanah taphong ueloe, na hmin hoihaih to amro moeng tih.

11 Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.

Kahoih lok apaehhaih loe sumkanglung pazut het ih sui bungmu hoiah anghmong.

12 Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.

Palunghahaih lok hoi thuitaek kami loe, lok tahngai kami hanah, sui naa tangkraeng baktih, suitui kaciim hoiah sak ih bungmu baktiah oh.

13 Som kjølende sne i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel.

Oep kaom laicaeh loe anih patoehkung hanah, cang aah nathuem ih dantui kamding baktiah oh, patoehkung Angraeng ih palungthin to angthasak.

14 Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.

Tangqum paek han, tiah amoek moe, paek ai kami loe khotui om ai tamai hoiah anghmong.

15 Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.

Pauephaih rang hoiah ukkung to pazawk thaih moe, loknaem mah ahuh to angkhaehsak thaih.

16 Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!

Khoitui to na hnuk maw? Kahoih boekah caa ah, amhah aak ah na caak nahaeloe na palok tih.

17 Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!

Na imtaeng khaeah kahoih boekah caeh ah, na caeh tuektuek nahaeloe, na hmawt ueloe, na hnuma moeng tih.

18 Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.

A imtaeng kami nuiah amsawn hnukung ah angdoe kami loe thingboeng, haita, palaa hoiah anghmong.

19 Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.

Raihaih tong naah oep kaom ai kami khaeah amhahaih loe, haa kangkhaek, khokkhaem kami hoiah anghmong.

20 Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.

Poek angpho kami khaeah laasah kami loe siktue ah laihaw angkhring kami, zencing nuiah kathaw tui bawh baktiah ni oh.

21 Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!

Na misa to zok amthlam nahaeloe buh paek ah; tui anghae nahaeloe naek hanah tui to paek ah;

22 For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.

hae loe anih lu nuiah hmaisaae koeng pae baktiah om ueloe, Angraeng mah tahamhoihaih na paek tih.

23 Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.

Aluek bang ih takhi mah kho angzohsak baktih toengah, minawk kasae thui kami ih palai mah palungphuihaih to tacawtsak.

24 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.

Angzoeh koeh zu hoiah kakawk parai im thungah nawnto oh pongah loe imphu ranui ih im takii ah oh to hoih kue.

25 Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.

Angthla parai ahmuen hoiah angzo kahoih tamthanglok loe pakhra tui anghae kami hanah tui kamding ah oh.

26 Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.

Kahoih ai kami hmaa ah kamtimh katoeng kami loe tui kamnu hoi kaqong tui baktiah ni oh.

27 Å ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.

Khoitui pop hmoek ah caak han hoih ai baktih toengah, angmah lensawkhaih pakrong kami loe lensawkhaih to hnu mak ai.

28 Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.

A poekhaih angsum ai kami loe sipae om ai, kamtimh vangpui hoiah anghmong.