< Salomos Ordsprog 24 >

1 Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!
Tamikayonnaw hah nôe awh hanh, ahnimouh koehai kambawng hanh.
2 For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.
Bangkongtetpawiteh, rawk nahane dueng a pouk awh teh, runae kâhmo nahan dueng doeh a dei awh.
3 Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,
Lungangnae hoi im sak lah ao teh, thaipanueknae lahoi caksak lah ao.
4 og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.
Thoumthainae lahoi rakhannaw teh aphukaawm niteh ngai kaawm e hnonaw hoi a kawisak.
5 En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.
Tamilungkaang e teh a tha ao, panuenae ka tawn e ni a tha ao sak.
6 Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.
Bangkongtetpawiteh, lungkaangnaw hoi kâpankhai e lahoi na taran na tâ vaiteh kâpankhaikung a papnae koe hloutnae ao.
7 Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.
Lungangnae heh tamipathu hanelah teh a rasang poung dawkvah, kho longkha koe dei hane panuek hoeh.
8 Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.
Thoenae sak hanelah kâcai e tami teh, thoenae khokhankung telah kaw lah ao han.
9 Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.
Tamipathunaw e pouknae teh yonnae doeh, ayâ ka dudam e teh ayâ hanelah panuet a tho.
10 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
Runae na kâhmo navah na lungpout pawiteh, na tha a youn han.
11 Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!
Due hanelah a hrawi awh e hah rungngang awh nateh, thei hanelah a hrawi awh e hah ratang awh haw.
12 Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?
Thai haw, hetteh ka panuek hoeh, na tet pawiteh, na lungthin yawcu dawk kakhingkung ni pouk mahoeh namaw. Na hringnae kountoukkung ni panuek mahoeh na maw. Tamipueng a tawk awh e patetlah patho mahoeh namaw.
13 Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!
Ka capa khoitui hah cat haw, bangkongtetpawiteh ahawi, ka radip e khoipha hah cat haw.
14 Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
Hot patetlah, panuenae hoi lungangnae hai na hringnae hanlah tho van seh. Hot hah na hmawt pawiteh ngaihawi hane ao teh na ngaihawinae teh ayawmyin lah awm mahoeh.
15 Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!
Oe tamikathout, tamikalan onae im hah pawm hanh, a kâhatnae hmuen hai raphoe hanh.
16 For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.
Bangkongtetpawiteh, tamikalan teh vaisari touh ka rawm nakunghai bout a thaw hah, hatei tamikathout teh rawknae koe a rawp han.
17 Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,
Na taran a rawp navah na konawm hanh, a kamthui navah na lunghawi hanh naseh.
18 forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham.
Hatnavah, BAWIPA ni hmawt vaiteh, a lunghawi hoeh langvaih, hahoi ahni koe a lungkhueknae hai a roum sak thai.
19 La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!
Thoenae kasaknaw kecu dawk na lungpuen hanh, tamikathoutnaw hai ut hanh.
20 For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.
Bangkongtetpawiteh, tamikathoutnaw hanelah ngaihawinae awm hoeh, tamikathoutnaw e hmaiim teh padue pouh lah ao han.
21 Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;
Ka capa, BAWIPA hoi siangpahrang teh taket haw, kaletkalang kaawm e hah kamyawngkhai hanh.
22 for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge - hvem kjenner den?
Bangkongtetpawiteh, vaitahoi rawknae a pha han, ahnimouh roi e rawknae teh apinimaw a panue thai.
23 Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.
Het hai tamilungkaangnaw e doeh, lawkceng nah tami kapek e teh hawi hoeh.
24 Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;
Tamikathout koe, nang teh na lan, ka tet e teh, tamipueng ni thoebo vaiteh miphun pueng ni a panuet han.
25 men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.
Hatei, tamikathout ka yue e teh kabawpnae a tawn han, a lathueng yawhawinae kahawi a pha han.
26 Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.
Kalan lah ka pato e pahni teh tami pueng ni a paco han.
27 Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.
Alawilah na thaw hah kâcai haw, law thaw tawk hanelah kâcai haw, hathnukkhu na im hah sak.
28 Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?
A khuekhaw awm laipalah na imri taranlahoi kapanuekkhaikung lah awm hanh, bangkongtetpawiteh na pahni hoi na dum han namaw.
29 Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.
Ahni ni kai dawk a sak e patetlah ahni dawk ka sak han, amae moi rueng ka pathung han telah tet hanh.
30 Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,
Ka pangak law ka cei teh, thaipanueknae ka tawn hoeh naw e misur takha koe ka cei.
31 og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.
Pâkhing ni king a kayo, pho king a cak, rapan koung a tip toe.
32 Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:
Ka khet teh kahawicalah ka pouk, cangkhainae ao telah ka panue.
33 Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -
Dongdeng ka yan ei nei, dongdeng ka ip ei nei, kut tapam laihoi kâhat einei na ti lahun nah,
34 så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.
mathoenae ni imyin patetlah tho vaiteh, na voutnae teh ransa patetlah a tho han.

< Salomos Ordsprog 24 >