< Salomos Ordsprog 23 >

1 Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,
Ukkung hoi buh nawnto caak han nang hnut naah, na tuinuen to kahoihah angsum ah;
2 og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.
buhcaak nam oeh hmoek nahaeloe, na qawnh to haita hoi aah baktiah ni oh.
3 Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!
Kakhraem anih ih buh to khit hmah; to buh loe alinghaih buh ah ni oh.
4 Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!
Angraeng thai hanah toksah hmah; na palunghahaih to oep hmah.
5 Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.
Nawnetta ah anghma thaih hmuen to na khet maw? Tangtang ni van bangah kazawk tahmu baktih toengah, angraenghaih doeh pakhraeh tawnh moe, azawk ving.
6 Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!
Uthaih tawn kami ih buh to caa pae hmah; anih ih kahoih caaknaek doeh khit pae hmah;
7 For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.
anih loe a palung thung hoi poek ih baktih toengah oh; caa ah loe nae ah, tiah ang naa, toe palung tang hoiah thui ai.
8 Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.
Zetta na caak ih buh to palok roep ueloe, kahoih loknawk to na sung moeng tih.
9 Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!
Kamthu khaeah lokthui hmah; anih loe na thuih ih palunghahaih lok to patoek tih.
10 Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!
Canghnii ih prae angzithaih ramri to pathui hmah; naqah ih lawk to lomh pae hmah;
11 For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.
anih krangkung loe thacak; Angraeng mah nihcae kawng pongah na thuitaek tih.
12 Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!
Thuitaekhaih bangah palung paek ah loe, palunghahaih lok bangah na naa to patueng ah.
13 La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.
Nawkta to thuitaek hanah paquem hmah; anih to cung hoiah na boh cadoeh dueh mak ai.
14 Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket. (Sheol h7585)
Hell thung hoiah anih to pahlong hanah, cung hoiah bop ah. (Sheol h7585)
15 Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,
Ka capa, palunghahaih na tawnh nahaeloe, ka palung hae anghoe tih.
16 og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.
Ue, na pahni mah katoeng hmuen to thuih naah, ka palung hae anghoe tih.
17 La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!
Kazae kaminawk to awt hmah; Angraeng zithaih khue to palung thung hoi poek ah.
18 Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
Na oephaih loe hmabang ah oh, na oephaih loe boeng mak ai.
19 Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!
Ka capa, tahngai ah loe palungha ah; katoeng loklam ah na poekhaih palung to suem ah.
20 Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!
Mu coih kami, moi caak koeh hmoek kami hoi angkom hmah.
21 For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.
Mu coih kami hoi caaknaek amoeh kaminawk loe amtang tih; iih koeh hmoek kami loe amtanghaih mah khuk hmoek tih.
22 Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!
Na tapenkung nam pa ih lok to tahngai ah, nam no mitong naah hnap hmah.
23 Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!
Loktang to qan ah, zaw let hmah; palunghahaih, thuitaekhaih hoi panoekhaih to talawk ah.
24 Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.
Katoeng kami ih ampa loe paroeai anghoe tih; palungha caa tapen ampa loe a caa nuiah anghoe tih.
25 La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!
Nam no hoi nam pa to anghoe tih, nang tapenkung loe anghoehaih tawn tih.
26 Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!
Ka capa, palung to na paek ah loe, ka loklamnawk hae na mik hoiah khen ah.
27 For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;
Tangzat zaw nongpata loe kathuk tangqom baktih, minawk zoek thaih nongpata loe tamcaek tuikhaw baktiah oh.
28 ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.
Mingcah baktiah kami to angang moe, nongpanawk zaehaih to pungsak.
29 Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?
Khosak bing kami loe mi maw? Mi maw palungsae? Mi maw patangh? Mi maw amoek? Tidoeh na ai ah mi maw nganbawh kana hak? Mi maw mik kamlingh?
30 De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.
To baktih kaminawk loe mu naek angsum thai ai kami, tasi hoi atok ih mu naek hanah pakrong kaminawk ni.
31 Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!
Mu kathim maw, boengloeng pong lawn naah rong kampha mu maw, naek naah akun kahoih mu kathim maw to khen hmah.
32 Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;
Boenghaih ah loe pahui baktiah kami to patuk moe, pahui sae ih kasoetui baktiah oh.
33 dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,
Na mik mah kahoih ai nongpata to khen ueloe, na poekhaih palungthin to amkhraengsak ving tih.
34 og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.
Ue, nang loe tuipui um ah iip kami baktih, palong paehhaih qui nuiah iip kami baktiah na om tih.
35 Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.
Nihcae mah ang boh o, toe kana panoek ai; ang caep o, toe tidoeh ka panoek ai! Kang thawk naah, naek hanah mu to pakrong let han vop, tiah ni na thui tih.

< Salomos Ordsprog 23 >