< Salomos Ordsprog 22 >

1 Et godt navn er mere verdt enn stor rikdom; å være godt likt er bedre enn sølv og gull.
Erinnya eddungi lyagalibwa okusinga eby’obugagga ebingi, n’okuganja kusinga ffeeza oba zaabu.
2 Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge.
Abagagga n’abaavu balina kimu ekibagatta, Mukama ye Mutonzi waabwe bonna.
3 Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte.
Omuntu omutegeevu bw’alaba akabi yeekweka, naye abatalina magezi bagenda bugenzi mu maaso ne balumizibwa.
4 Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.
Obugagga n’ekitiibwa n’obulamu y’empeera ey’okwetoowazanga n’okutyanga Mukama.
5 Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem.
Amaggwa n’emitego biri mu kkubo ly’omubambaavu; naye oyo akuuma emmeeme ye anaabyewalanga.
6 Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.
Manyiiriza omwana mu kkubo erimugwanira okutambulirangamu, ne bw’alikula talirivaamu.
7 Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl.
Omugagga afuga abaavu, naye eyeewola aba muddu w’oyo amuwola.
8 Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.
Asiga obutali butuukirivu akungula mitawaana, n’oluga olw’obusungu bwe lulizikirizibwa.
9 Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød.
Omuntu omugabi anaabanga n’omukisa, kubanga emmere ye agirya n’abaavu.
10 Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op.
Goba omunyoomi, entalo zinaagenda, ennyombo n’okuvumagana binaakoma.
11 Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.
Omuntu eyeegomba omutima omulongoofu era ayogera n’eggonjebwa, talirema kuganja ewa kabaka.
12 Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet.
Amaaso ga Mukama galabirira amazima, era adibya entegeka z’abatali beesigwa.
13 Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten.
Omugayaavu ayogera nti, “Ebweru eriyo empologoma,” oba nti, “Nnyinza okutemulirwa mu kkubo.”
14 Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den.
Malaaya mutego gwa kabi, akolimiddwa Mukama mw’afiira.
15 Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.
Obusirusiru busibiddwa ku mutima gw’omwana omuto, naye omuggo ogukangavvula gulimuwonyeza ddala.
16 Å undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap.
Omuntu atulugunya abaavu ne yeeyongera okugaggawala, n’oyo agabira omugagga awa abagagga enguzi, enkomerero ya bombi bwavu.
17 Bøi ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap!
Ossangayo omwoyo okuwuliriza ebigambo by’omugezi, n’omutima gwo eri ebyo bye njigiriza.
18 For det er godt at du bevarer dem i ditt indre, og at de alle henger fast ved dine leber.
Kibeera kya ssanyu bw’obikwata ku mutima gwo, n’oba mwetegefu okubiddamu byonna.
19 Forat du skal sette din lit til Herren, lærer jeg dig idag, nettop dig.
Mbikumanyisa leero ggwe, obwesige bwo bubeerenga mu Mukama.
20 Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap
Kale sikuwandiikidde ebintu amakumi asatu ebikuwabula era ebikuwa okumanya?
21 for å kunngjøre dig det som rett er, sannhets ord, så du kan svare dem som sender dig, med sanne ord?
Sikulaze ekirungi n’ekituufu, olyoke obe n’eky’okuddamu eri oyo eyakutuma?
22 Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten!
Tonyaganga mwavu, kubanga mwavu, oba okutulugunyanga aleeteddwa mu mbuga.
23 For Herren skal føre deres sak, og han skal ta deres liv som tar noget fra dem.
Kubanga Mukama alibawolereza, n’abo ababanyaga alibanyaga.
24 Hold dig ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi dig ikke i lag med en hastig mann,
Tokwananga muntu wa busungu, oba okuyitanga n’omuntu anyiiganyiiga amangu,
25 forat du ikke skal lære dig til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!
oleme okuyiga amakubo ge ne weesuula mu mitawaana.
26 Vær ikke blandt dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld!
Teweegattanga ku abo abeeyama, newaakubadde ku abo abeeyimirira ab’amabanja.
27 Når du intet har å betale med, hvorfor skal de da ta din seng bort under dig?
Bw’oliba nga tolina kya kusasula ekitanda kyo kyennyini kye kirikuggyibwako.
28 Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt!
Tojjululanga nsalo bajjajjaabo gye bassaawo edda.
29 Ser du en mann som er duelig i sin gjerning - han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.
Omanyi omuntu omunyiikivu era omukugu mu mulimu gwe? Aliweereza bakabaka; taliweereza bantu batamanyiddwa.

< Salomos Ordsprog 22 >