Salomos Ordsprog 22

1 Et godt navn er mere verdt enn stor rikdom; å være godt likt er bedre enn sølv og gull.

Hou aduna gala. Afae da di da moloi hou hamobeba: le, eno dunu da dima nodosa. Eno da di da bagade gagusu dunu agoai ba: mu. Di da moloi hamobeba: le, eno dunu da dima nodosa, amo logoga masa: ne ilegema.

2 Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge.

Bagade gagui dunu amola hame gagui dunu, ela da hisu hisu. Be hou afadafa da defele. Amo da Hina Gode da ela defele Hi hamoi.

3 Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte.

Molole dawa: su dunu da mosolasu mabe noga: le ba: sa, amola amo fisima: ne noga: le gagagulasa. Be noga: le hame dawa: su dunu da mosolasu amo ganodini ahoa, amola fa: no e da bagade gogosiane da: i diosa.

4 Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.

Hina Godema nabasu hou hamoma, amola gasa fi hou mae hamoma. Amasea, di da bagade gaguiwane ba: mu, dunu eno da dima nodomu, amola di da ode bagohame esalumu.

5 Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem.

Wadela: i hamosu dunu da esalusu logoga ahoasea, sani bagohame ba: sa. Di da dia esalusu amoma asigi galea, amo saniga dasa: besa: le, segasa: ima.

6 Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.

Dia mano da moloiwane esaloma: ne, ema hou noga: le olelema. Amasea, e da amo hou mae gogolele, ea bogosu amoga doaga: mu.

7 Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl.

Hame gagui dunu da bagade gagui dunu ilia bidi mae lale udigili hawa: hamosu dunu agoai galebe. Nowa dunu da enoma muni bu imunusa: lasea, e da amo muni iasu dunu amo ea udigili hawa: hamosu dunu esala.

8 Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.

Di da moloi hame hou, hawa: agoane sagasea, se nabasu da sono agoane heda: le, se nabasu da gamibi agoai ba: mu. Amola amo sagai da hame dialumu.

9 Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød.

Di da mae hihini, dia ha: i manu mogili hame gagui dunuma iasea, di da hahawane ba: mu.

10 Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op.

Dilia gasa fi dunu sefasima. Amasea, dilia da sia: ga gegesu amola dunu eno ilia dio amoma lasagole sia: su, amo bu hame ba: mu.

11 Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.

Nowa da hadigi ida: iwane asigi dawa: su amo hanai galea, amola asigidafa sia: hanai galea, amo dunuma hina bagade da dogolegemu.

12 Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet.

Hina Gode da dafawane sia: momagele legesa. Be E da ogogosu dunu ilia sia: wadela: lesisa.

13 Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten.

Hihi dabuli dunu e da eso huluane diasu ganodini fawane esala. E da amane sia: sa, “Na da gadili ahoasea, laione wa: me da na medole legemu galebe!”

14 Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den.

Inia uda adole lasu hou da sani agoane diala. Hina Gode da wadela: i hou hamosu dunu ilima ougi bagade gala, amola agoai dunu da amo saniga hedolo sa: imu.

15 Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.

Mano huluane da dawa: hamedene, udigili hou hamonana. Be ili fada: i dawa: ma: ne fasea da ilia hou bu hahamomu.

16 Å undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap.

Dia udigili iasu amo bagade gagui dunuma iasea, o di bagade gaguma: ne hame gagui dunu ilia liligi lasea, amola ilima banenesisia, di amola da fa: no hame gagui dunu agoai ba: mu.

17 Bøi ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap!

Nabima! Amasea, na da bagade dawa: su dunu ilia olelebe amo dima olelemu. Ilia olelebe amo noga: le hogoi helema.

18 For det er godt at du bevarer dem i ditt indre, og at de alle henger fast ved dine leber.

Amola di da amo olelebe noga: le dawa: sea, amola eno dunuma olelemusa: dawa: sea, di da hahawane ba: mu.

19 Forat du skal sette din lit til Herren, lærer jeg dig idag, nettop dig.

Na da amo olelebe wali dima olelemu. Bai di noga: le nabalu, Hina Gode dafawaneyale dawa: mu, amo na da hanai galebe.

20 Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap

Na da dima olelema: ne, sia: 30 agoane dedei dagoi. Amo sia: ganodini dawa: ma: ne sia: , sisasu sia: amola fada: i sia: da dedei dagoi.

21 for å kunngjøre dig det som rett er, sannhets ord, så du kan svare dem som sender dig, med sanne ord?

Amo sia: da dima dafawanedafa hou olelemu. Amasea, di da enoga dafawane hou hogoi helema: ne asunasisia, di da amo ea bai bu gaguli misunu.

22 Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten!

Hame gagui dunu da gasa hameba: le, ilia hou mae banenesima. Amola asaboi gasa hame dunu ilima fofada: sea, ilia hou mae banenesima.

23 For Herren skal føre deres sak, og han skal ta deres liv som tar noget fra dem.

Bai Hina Gode da ili fidima: ne ilimagale fofada: mu. Amola nowa dunu da amo asaboi hame gagui dunu ilima beda: ma: ne medole legemusa: sia: sea, Hina Gode da amo dunu beda: ma: ne medole legemusa: sia: mu.

24 Hold dig ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi dig ikke i lag med en hastig mann,

Dilia gasa fi nimi bagade dunu amo maedafa dogolegema.

25 forat du ikke skal lære dig til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!

Di da amaiwane hou lasa: besa: le amola dia hou bu afadenemu hamedeiwane ba: sa: besa: le amo maedafa dogolegema.

26 Vær ikke blandt dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld!

Dunu eno da liligi lale bidi mae iawane fa: no imunu sia: sea, di da ea udigili lai amo dabe imunusa: mae sia: ma

27 Når du intet har å betale med, hvorfor skal de da ta din seng bort under dig?

Di da fa: no amo dabe imunu da hamedei ba: sea, se nabimu. Amola ilia dia liligi huluane amola dia diaheda: su amolawane, amo dabeyale lamu.

28 Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt!

Musa: fi dunu ilia soge alalo ilegesu, amo maedafa gua: ma.

29 Ser du en mann som er duelig i sin gjerning - han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.

Nowa dunu da noga: idafa hawa: hamosu hamosea, e da dunu oda bagohame ilia hou baligisa. Amola e da hina bagade dunu ilima gilisimu defele ba: sa.