Salomos Ordsprog 21

1 Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.

‌ʻOku ʻi he nima ʻo Sihova ʻae loto ʻoe tuʻi, ʻo hangē ko e vai ʻoe ngaahi vaitafe: he ʻoku ne fefakatafoki ʻaki ia ko ʻene faʻiteliha ʻaʻana.

2 Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.

‌ʻOku matamata totonu ʻae hala kotoa pē ʻoe tangata ki hono mata ʻoʻona: ka ʻoku ʻahiʻahiʻi ʻe Sihova ʻae loto.

3 Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.

Ko e fai totonu mo e fakamaau, ʻoku lelei hake ia kia Sihova ʻi he feilaulau.

4 Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe blir dem til synd.

Ko e mata ʻoku fieʻeiki, mo e loto fielahi, pea mo e keli ʻae kakai angakovi, ko e angahala ia.

5 Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.

‌ʻOku tupu ʻae mahu ʻi he fakakaukau ʻae faʻa ngāue; ka ko e masiva pe kiate ia ʻoku fai fakavavevave noa pe.

6 Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.

Ko e maʻu ʻae koloa lahi ʻaki ʻae ʻelelo loi, ko e vaʻinga ia ʻoku vilingia fano ʻiate kinautolu ʻoku kumi ki he mate.

7 De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.

Ko e kaihaʻa ʻae kakai angakovi ʻe ʻauha ai ʻakinautolu; koeʻuhi ʻoku ʻikai te nau loto ki he fai totonu.

8 Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.

‌ʻOku pikopiko mo ʻalu kehe ʻae hala ʻoe tangata: ka ʻoku totonu ʻae ngāue ʻaʻana ʻoku loto maʻa.

9 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.

‌ʻOku lelei hake ʻae nofo ki he tuliki ʻi ha tuʻafale, ʻi he nofo ʻi loto fale mo ha fefine ʻoku faʻa kē.

10 Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.

‌ʻOku holi ki he kovi ʻae laumālie ʻoe angahala: pea ʻoku ʻikai maʻu ha lelei ʻe hono kaungāʻapi ʻi hono ʻao.

11 Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.

‌ʻOka tautea ʻaia ʻoku faʻa manuki, ʻe poto ai ʻae vale: pea ka akonekina ʻae poto, ʻoku ne maʻu ai ʻae ʻilo.

12 Den Rettferdige gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.

‌ʻOku fakakaukau poto ʻae tangata māʻoniʻoni ki he fale ʻoe angahala: pea ʻoku lī ki lalo ʻae angahala ʻe he ʻOtua koeʻuhi ko ʻene angahala.

13 Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.

Ko ia ʻe tāpuni hono telinga ki he tangi ʻae masiva ʻe tangi foki ia, ka ʻe ʻikai ongoʻi ʻe ha taha.

14 En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.

‌ʻOku lolomi ʻae ʻita ʻoka ʻatu fufū ha meʻa foaki: pea ʻoku taʻofi ʻe he totongi fufū ʻae houhau lahi.

15 Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.

Ko e fakamaau ko e fiefiaʻanga ia ʻoe māʻoniʻoni: ka ʻe hoko ʻae fakaʻauha ki he fai kovi.

16 Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.

‌ʻE nofomaʻu ʻi he fakatahaʻanga ʻoe kakai mate, ʻae tangata ko ia ʻoku hē mei he hala ʻoe poto.

17 Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.

Ko ia ʻoku manako ki he vaʻinga ʻe hoko ia ko e tangata masiva: ʻe ʻikai koloaʻia ia ʻaia ʻoku manako ki he kava mo e lolo.

18 Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.

‌ʻE fetongi ʻe he angahala ʻae māʻoniʻoni, pea mo ia ʻoku fai kovi ʻae angatonu.

19 Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.

‌ʻOku lelei hake ʻae nofo ʻi he toafa, ʻi he nonofo mo ha fefine faʻa kē mo faʻa ʻita.

20 Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.

‌ʻOku ai ʻae koloa ke manako ki ai, pea mo e lolo ʻi he fale ʻoe poto; ka ʻoku fakaʻosi noa pe ia ʻe he tangata vale.

21 Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.

Ko ia ʻoku tulituli pau ki he māʻoniʻoni mo e ʻaloʻofa te ne maʻu ʻae moʻui, mo e māʻoniʻoni, pea mo e ongolelei.

22 Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.

‌ʻOku kaka ʻe he tangata poto ʻae ʻā ʻoe kolo ʻae mālohi, ʻo ne maumauʻi hono mālohi mo ene viki.

23 Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.

Ko ia ʻoku tauhi hono ngutu mo hono ʻelelo, ʻoku fakahaofi ʻe ia hono laumālie mei he ngaahi mamahi.

24 Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.

Ko fielahi mo manuki fieʻeiki, ko e hingoa ia ʻoʻona ʻoku faʻa ʻita ʻi he laukau.

25 Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.

Ko e holi ʻae fakapikopiko ʻe mate ai ia; he ʻoku fakafisi hono nima ki he ngāue.

26 Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.

‌ʻOku manumanu ʻaupito ia ʻi he ʻaho ʻo poʻuli: ka ʻoku faʻa foaki ʻae māʻoniʻoni ʻo ʻikai te ne faʻa taʻofia ia.

27 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!

Ko e meʻa fakalielia ʻae feilaulau ʻae angahala: kae huanoa ʻi hono ʻomi ia mo e loto kovi!

28 Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.

‌ʻE ʻauha ʻae fakamoʻoni loi: ka ko e tangata ʻoku faʻa fakafanongo ʻoku lea maau ia.

29 En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.

‌ʻOku fakafefeka ʻe he tangata angakovi ʻa hono mata: ka ʻoku fakakaukau ʻe he angatonu ki hono hala.

30 Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.

‌ʻOku ʻikai ha poto pe ha fakakaukau, pe ha tuʻutuʻuni ʻe faʻa tuʻu kia Sihova.

31 Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.

‌ʻOku teuteu ʻae hoosi ki he ʻaho ʻoe tau: ka ʻoku meia Sihova ʻae faʻa ikuna.