< Salomos Ordsprog 21 >

1 Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.
Kuninkaan sydän on Herran kädessä kuin vesiojat: hän taivuttaa sen, kunne tahtoo.
2 Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.
Kaikki miehen tiet ovat hänen omissa silmissään oikeat, mutta Herra tutkii sydämet.
3 Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.
Vanhurskauden ja oikeuden harjoittaminen on Herralle otollisempi kuin uhri.
4 Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe blir dem til synd.
Ylpeät silmät ja pöyhkeä sydän-jumalattomien lamppu-ovat syntiä.
5 Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.
Vain hyödyksi ovat ahkeran ajatukset, mutta kaikki touhuilijat saavat vain vahinkoa.
6 Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.
Jotka hankkivat aarteita petollisin kielin, ovat haihtuva tuulahdus, hakevat kuolemaa.
7 De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.
Jumalattomat tempaa pois heidän väkivaltansa, sillä eivät he tahdo oikeutta tehdä.
8 Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.
Rikollisen tie on mutkainen, mutta puhtaan teot ovat oikeat.
9 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
Parempi asua katon kulmalla kuin toraisan vaimon huonetoverina.
10 Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.
Jumalattoman sielu himoitsee pahaa, lähimmäinen ei saa armoa hänen silmiensä edessä.
11 Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.
Kun pilkkaajaa rangaistaan, viisastuu yksinkertainen; ja kun viisasta neuvotaan, ottaa hän sen opiksensa.
12 Den Rettferdige gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.
Vanhurskas Jumala tarkkaa jumalattoman taloa, hän syöksee jumalattomat onnettomuuteen.
13 Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.
Joka tukkii korvansa vaivaisen huudolta, se joutuu itse huutamaan, vastausta saamatta.
14 En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.
Salainen lahja lepyttää vihan ja poveen kätketty lahjus kiivaan kiukun.
15 Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.
Vanhurskaalle on ilo, kun oikeutta tehdään, mutta väärintekijöille kauhu.
16 Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.
Ihminen, joka eksyy taidon tieltä, joutuu lepäämään haamujen seuraan.
17 Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.
Puutteen mieheksi päätyy riemujen rakastaja, eikä rikastu se, joka viiniä ja öljyä rakastaa.
18 Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.
Jumalaton joutuu lunastusmaksuksi vanhurskaan puolesta ja uskoton oikeamielisten sijaan.
19 Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.
Parempi asua autiossa maassa kuin toraisan vaimon vaivattavana.
20 Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.
Kalliita aarteita ja öljyä on viisaan majassa, mutta tyhmä ihminen syö suuhunsa sellaiset.
21 Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.
Joka vanhurskauteen ja laupeuteen pyrkii, se löytää elämän, vanhurskauden ja kunnian.
22 Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.
Viisas ryntää sankarien kaupunkiin ja kukistaa varustuksen, joka oli sen turva.
23 Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.
Joka suunsa ja kielensä varoo, se henkensä ahdistuksilta varoo.
24 Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.
Pilkkaajan nimen saa julkea röyhkeilijä, jonka meno on määrätöntä julkeutta.
25 Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.
Oma halu laiskan tappaa, sillä hänen kätensä eivät tahdo työtä tehdä.
26 Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.
Aina on hartaasti haluavia, mutta vanhurskas antaa säästelemättä.
27 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!
Jumalattomien uhri on kauhistus; saati sitten, jos se tuodaan ilkityön edestä!
28 Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.
Valheellinen todistaja hukkuu, mutta kuunteleva mies saa aina puhua.
29 En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.
Julkeiksi tekee jumalaton kasvonsa, vakaiksi tekee oikeamielinen tiensä.
30 Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.
Ei auta viisaus, ei ymmärrys, ei mikään neuvo Herraa vastaan.
31 Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.
Hevonen on varustettu taistelun päiväksi, mutta voitto on Herran hallussa.

< Salomos Ordsprog 21 >