< Salomos Ordsprog 21 >

1 Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.
Manghai kah a lungbuei tah sokca tui bangla BOEIPA kut dongah om tih, a ngaih bangla boeih a hoihaeng.
2 Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.
Longpuei boeih he hlang loh amah mikhmuh nen tah a thuem sak. Tedae BOEIPA long tah lungbuei ni a khiing a lang.
3 Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.
Duengnah neh tiktamnah saii ham te BOEIPA loh hmueih lakah a ngaih.
4 Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe blir dem til synd.
Mik dongkah buhuengpomnah neh lungbuei a mungkung he halang rhoek kah tholhnah hmaithoi ni.
5 Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.
Bi haam kah kopoek tah kumkonah la om yoeyah tih, aka cukhat boeih khaw tloelnah la om yoeyah.
6 Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.
A hong ol lamkah bisai neh thakvoh tah a honghi la huu tih, dueknah ni kang a toem coeng.
7 De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.
Halang loh a tiktam la saii ham a aal dongah, amamih kah a rhoelrhanah loh amamih a hmuh bitni.
8 Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.
A ko aka boi hlang kah longpuei tah kawn dae, aka cil tah a bisai a thuem pah.
9 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
Hohmuhnah la aka om yuu neh hloih aka khueh kah im lakah tah, imphu bangkil ah khosak te then ngai.
10 Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.
Halang kah a hinglu long tah boethae a ngaidam tih, a mikhmuh kah a hui te khaw rhen pawh.
11 Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.
Hmuiyoi loh lai a sah vaengah hlangyoe khaw cueih tih, a cueih hamla a cangbam vaengah mingnah khaw a dang.
12 Den Rettferdige gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.
Hlang dueng long tah halang imkhui khaw a cangbam mai dae, halang rhoek long tah a thae la a paimaelh.
13 Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.
Tattloel kah a doek te a hna aka buem thil tah, amah a pang van vaengah doo uh mahpawh.
14 En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.
A huephael kah kutdoe loh thintoek, a rhang dongkah kapbaih loh kosi aka tlung te a daeh sak.
15 Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.
Hlang dueng hamtah tah a tiktamnah a saii te kohoenah la om tih, boethae aka saii rhoek ham tah porhaknah la om.
16 Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.
Hlang aka cangbam kah longpuei lamloh kho aka hmang hlang tah, sairhai kah hlangping lakli ah duem.
17 Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.
Kohoenah aka lungnah aih khaw hlang kah a tloelnah la poeh tih, misurtui neh situi aka lungnah khaw boei mahpawh.
18 Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.
Halang te hlang dueng ham, hnukpoh te aka thuem ham tlansum la om.
19 Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.
Hohmuhnah, konoinah neh yuu taengah olpungkacan la om lakah tah, khosoek khohmuen ah khosak he then ngai.
20 Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.
Hlang cueih tolkhoeng kah thakvoh neh situi tah a naikap dae, hlang ang long tah te te a yoop.
21 Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.
Duengnah neh sitlohnah aka hloem long tah, duengnah neh thangpomnah dongkah hingnah te a dang ni.
22 Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.
Hlangrhalh rhoek kah khopuei te hlang cueih pakhat long ni a paan tih, a sarhi la a pangtungnah uh khaw a phil pah.
23 Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.
A ol a ka aka tuem long tah, a hinglu te citcai khui lamkah a hoep a tlang.
24 Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.
Thinlen, moemlal, a ming ah hmuiyoi long tah, thinpom althanah neh a saii.
25 Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.
A kut loh a saii ham a aal dongah kolhnaw kah hoehhamnah loh amah a duek sak ni.
26 Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.
Hnin takuem ah hoehhamnah te a ngaidam dae, aka dueng long tah a paek phoeiah khaw a hnaih moenih.
27 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!
Halang kah hmueih he tueilaehkoi ti bal vaengah, khonuen rhamtat la a khuen bal pueng.
28 Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.
Laithae kah laipai tah paltham vetih, aka hnatun hlang long ni a thui yoeyah eh.
29 En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.
Halang loh a mikhmuh dawk neh hlang a tanglue sak. Tedae aka thuem long tah a long, long ah a rhuep tih a yakming.
30 Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.
BOEIPA aka tlai thil thai cueihnah khaw om pawh, lungcuei khaw om pawh, cilsuep khaw om thai pawh.
31 Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.
Marhang khaw caemtloek hnin kah ham a tawn coeng dae, BOEIPA daengah ni loeihnah a dang.

< Salomos Ordsprog 21 >