< Salomos Ordsprog 20 >

1 Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.
Vīns ir zobgalis, stiprs dzēriens trakgalvis; kas no tā straipalē, nav gudrs.
2 Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.
Ķēniņa draudi ir kā jauna lauvas rūkšana; kas viņu apkaitina, tas grēko pret savu dzīvību.
3 Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.
Vīram gods, būt tālu no bāršanās; bet kas vien ģeķis, iemaisās.
4 Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.
Aukstuma dēļ sliņķis near; pļaujamā laikā viņš meklēs augļus, bet nekā!
5 Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.
Vīra padoms sirdī ir dziļš ūdens, bet gudrs vīrs to izsmeļ.
6 Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?
Ir daudz, kas katrs savu labu sirdi teic; bet uzticamu vīru, kas to atradīs!
7 Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.
Taisnais staigā savā skaidrībā; svētīgi būs viņa bērni pēc viņa!
8 En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.
Ķēniņš, uz soģa krēsla sēžot, izdeldē visu ļaunu ar savām acīm.
9 Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?
Kas var sacīt: Es esmu šķīsts savā sirdī, es esmu tīrs no grēkiem?
10 To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.
Divējāds svars un divējāds mērs, šie abi Tam Kungam ir negantība.
11 Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.
Jau pie bērna darbošanās var nomanīt, vai viņa vīra darbi būs skaidri un taisni.
12 Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.
Ausi dzirdošu un aci redzošu, abas darījis Tas Kungs.
13 Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.
Nemīlē miegu, ka nepalieci par nabagu; atdari savas acis, tad būsi maizes paēdis.
14 Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.
„Slikts, slikts!“saka pircējs; bet aizgājis, tad lielās.
15 Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.
Ja arī zelta un pērļu ir daudz, tomēr tas skaistākais glītums ir gudras lūpas.
16 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!
„Atņem viņam drēbi, jo tas priekš sveša galvojis, un tā nezināmā parādnieka vietā ķīlā tu to!“
17 Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.
Zagta maize dažam salda, bet pēcgalā viņa mute būs pilna zvirgzdu.
18 Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!
Ar padomu ved nodomus galā, un karu tu vedi ar gudriem padomiem.
19 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.
Mēlnesis apkārt lienot izpļurkstē, kas slēpjams; bet tu netinies ar to, kas savu muti nevalda.
20 Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.
Kas tēvu un māti lād, tā spīdeklis izdzisīs visu dziļākā tumsībā,
21 En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.
Mantība, ko no pirmā gala iegūst, beidzamā galā nebūs svētīga.
22 Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!
Nesaki: Es atriebšu ļaunu! Gaidi uz To Kungu, un viņš tevi izpestīs.
23 To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.
Divējāds svars Tam Kungam negantība, un viltīgs svara kauss nav labs.
24 Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?
No Tā Kunga ir cilvēka soļi; kā gan cilvēks izprastu savu ceļu!
25 Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter.
Svētas lietas aplam solīt un pēc apdomāt, būs cilvēkam par valgu.
26 En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.
Gudrs ķēniņš izdeldē bezdievīgos un ved skrituli pār tiem.
27 Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.
Dieva gaišums ir cilvēka dvēsele, kas pārzina visu sirds dziļumu.
28 Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.
Žēlastība un ticība pasargā ķēniņu, un caur žēlastību stāv stiprs viņa goda krēsls.
29 De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.
Jaunekļu krāšņums ir viņu spēks, un sirmi mati veco goda kronis.
30 Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.
Zilu un jēlu sapērt, tā nelieti noberž tīru un ar sitieniem līdz kauliem.

< Salomos Ordsprog 20 >