Salomos Ordsprog 20

1 Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.

Misurtui loe tamhnui tabu ah ni oh; mu mah angzoehhaih to ohsak; mu paquih loe amthuhaih ah ni oh.

2 Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.

Siangpahrang palungphuihaih loe kahang kaipui kabtiah oh; anih palungphui han sah kami loe a hinghaih zaehaih sahsak kami ah oh.

3 Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.

Angzoehhaih dipsakkung loe khingya han krak; toe kamthu mah angzoehhaih to tacawtsak.

4 Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.

Thasae kami loe atue naah laikok atok ai pongah, cang aah tue ah minawk khaeah hni cadoeh, hak mak ai.

5 Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.

Kami ih palung thung hoi sak atimhaih loe kathuk tui baktiah oh; toe panoekhaih tawn kami mah ni la thai tih.

6 Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?

Kami boih mah a sak o ih kahoih hmuen to thuih o boih; toe mi mah maw oepthok kami to hnu thai tih?

7 Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.

Katoeng kami loe a toenghaih loklam to pazui pongah, a caanawk loe tahamhoih o.

8 En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.

Siangpahrang mah lokcaek hanah angraeng tangkhang pongah anghnut naah, kahoih ai hmuennawk to a mik hoiah pathlaeng thaih boih.

9 Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?

Ka palung hae ka ciimsak boeh, zaehaih ka tawn ai, tiah mi mah maw thui thai tih?

10 To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.

Angvan ai hmuenzit tahhaih patoh hoi angvan ai kasawk tahhaih patohhaih to Angraeng mah panuet.

11 Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.

Nawkta loe a sak ih hmuen toeng maw toeng ai, ciim maw ciim ai, tito a sak ih hmuen hoiah amtueng.

12 Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.

Thaihhaih naa hoi hnukhaih mik loe, Angraeng mah ni sak hmaek.

13 Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.

Iih koeh hmoek hmah; nam tang tih; na mik to padai ah, to tiah nahaeloe takaw hoiah zok nam hah tih.

14 Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.

Hmuen qankung mah hmuen to qan naah, Hoih ai, hoih ai, tiah thuih; toe nawnetta caeh pacoengah loe, a qan ih hmuen to amoek haih.

15 Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.

Sui to oh moe, atho kana thlung kathim doeh oh mangh; toe palunghahaih lokthui pahni to hoih kue.

16 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!

Panoek ai ih kami hanah phoisa coi han lokkam kami loe angmah ih kahni to la pae ving tih, panoek ai ih angvin nongpata hanah lokkamhaih sah kami loe angmah ih hmuenmae to naeh pae tih.

17 Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.

Alinghaih hoiah hnuk ih caaknaek loe khraem parai; toe hnukkhuem ah loe pakha to thlungcaret hoiah koi tih.

18 Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!

Na timhaih sah ai naah minawk khae hoi kahoih poekhaih to la ah; kahoih poekhaih paekkung na tawnh naah, misa to tuh ah.

19 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.

Pakhaa cip ai kami mah tamqu hmuen to angphongsak; to pongah pakha cip ai kami hoiah angkom hmah.

20 Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.

Amno hoi ampa pasoih kami loe, khoving thungah anih ih hmaithaw paduek pae ving tih.

21 En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.

Karangah angraenghaih loe, hnukkhuem ah tahamsethaih ah om tih.

22 Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!

Sak ih zaehaih baktiah ka pathok let han, tiah thui hmah; Angraeng to mah oep ah, anih mah na pahlong tih.

23 To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.

Katoeng ai hmuenzit tahhaih to Angraeng mah panuet; anih loe amsoem ai coi tahhaih nuiah anghoe ai.

24 Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?

Kami ih khok takan loe Angraeng mah ni zaeh; kami mah kawbangmaw a caehhaih loklam to panoek thai tih?

25 Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter.

Poek het ai ah tawthaih hoi Sithaw khaeah lokkamhaih sah kami, lokkam pacoengah a lokkamhaih dawnpakhuem let kami loe, aimah hanah dongh patung kami ah oh.

26 En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.

Palungha siangpahrang loe kahoih ai kaminawk to anghaehsak phaeng moe, cang kaehhaih hoiah nihcae to a kaeh.

27 Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.

Kami ih muithla loe, angmah palung thung ih hmuennawk pakronghaih, Angraeng ih hmaithawk ah oh.

28 Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.

Amlunghaih hoi oepthohhaih mah siangpahrang to ngancuemsak; amlunghaih mah angraeng tangkhang to caksak.

29 De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.

Thacakhaih loe thendoeng lensawkhaih ah oh moe, sampok loe mitong kranghoihaih ah oh.

30 Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.

Nganbawh kana hakhaih hoi ahmaa caakhaih mah kasae hmuen to ciimsak; bohhaih mah palungthin thung ih sethaih to pasaeh.