Salomos Ordsprog 18

1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.

Quem se isola busca seu [próprio] desejo; ele se volta contra toda sabedoria.

2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.

O tolo não tem prazer no entendimento, mas sim em revelar sua [própria] opinião.

3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.

Na vinda do perverso, vem também o desprezo; e com a desonra [vem] a vergonha.

4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.

A boca do homem são [como] águas profundas; e o manancial de sabedoria [como] um ribeiro transbordante.

5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.

Não é bom favorecer ao perverso para prejudicar ao justo num julgamento.

6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.

Os lábios do tolo entram em briga, e sua boca chama pancadas.

7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.

A boca do tolo é sua [própria] destruição, e seus lábios [são] armadilha para sua alma.

8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

As palavras do fofoqueiro são como alimentos deliciosos, que descem até o interior do ventre.

9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.

O preguiçoso em fazer sua obra é irmão do causador de prejuízo.

10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.

O nome do SENHOR é uma torre forte; o justo correrá até ele, e ficará seguro.

11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.

Os bens do rico são [como] uma cidade fortificada, e como um muro alto em sua imaginação.

12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.

Antes da ruína o coração humano é orgulhoso; e antes da honra [vem] a humildade.

13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.

Quem responde antes de ouvir [age] como tolo e causa vergonha para si.

14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?

O espírito do homem o sustentará quando doente; mas o espírito abatido, quem o levantará?

15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.

O coração do prudente adquire conhecimento; e o ouvido dos sábios busca conhecimento.

16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.

O presente do homem alarga seu caminho, e o leva perante a face dos grandes.

17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.

Aquele que primeiro mostra sua causa [parece ser] justo; mas [somente até] que outro venha, e o investigue.

18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.

O sorteio cessa disputas, e separa poderosos [de se confrontarem].

19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.

O irmão ofendido [é mais difícil] que uma cidade fortificada; e as brigas são como ferrolhos de uma fortaleza.

20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.

Do fruto da boca do homem seu ventre se fartará; dos produtos de seus lábios se saciará.

21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.

A morte e a vida estão no poder da língua; e aquele que a ama comerá do fruto dela.

22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.

Quem encontrou esposa, encontrou o bem; e obteve o favor do SENHOR.

23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.

O pobre fala com súplicas; mas o rico responde com durezas.

24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.

O homem [que tem] amigos pode ser prejudicado [por eles]; porém há um amigo mais chegado que um irmão.