Salomos Ordsprog 18
1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
Eyeggya ku banne aba yeerowoozako yekka, era tawuliriza magezi gamuweebwa.
2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
Omusirusiru tasanyukira kutegeera, ky’asanyukira kyokka kwe kwogera by’alowooza.
3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
Okukola ekibi bwe kujja n’okunyooma kujjirako, era awali okuyisaamu omuntu amaaso wabaawo okunyoomoola.
4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
Ebigambo by’omu kamwa k’omuntu mazzi ga buziba, naye ensulo ey’amagezi mugga ogukulukuta.
5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
Si kirungi kuttira mubi ku liiso, oba okusaliriza omutuukirivu.
6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
Akamwa k’omusirusiru kamuleetera entalo era akamwa ke kamuleetera okukubwa emiggo.
7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
Akamwa k’omusirusiru ke kamuleetera okuzikirira, era n’emimwa gye mutego eri emmeeme ye.
8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
Ebigambo by’omuntu ageya biri ng’emmere ewoomerera, bigenda mu bitundu by’omubiri eby’ewala.
9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
Omuntu omugayaavu mu mirimu gy’akola, waluganda n’oyo azikiriza.
10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
Erinnya lya Mukama kigo ky’amaanyi, omutuukirivu addukira omwo n’afuna emirembe.
11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
Obugagga bw’omugagga, kye kibuga kye ekiriko bbugwe ow’amaanyi, era mu kulaba kwe, kigo kye ekigumu ekitarinnyika.
12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
Omuntu nga tannagwa, omutima gwe gwegulumiza, naye okwetoowaza kumuweesa ekitiibwa.
13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
Oyo addamu amangu mu nsonga gy’ateetegerezza, buba busirusiru bwe era buswavu.
14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
Omwoyo gw’omuntu gumuwanirira mu bulwadde, naye emmeeme eyennyise ani ayinza okugigumiikiriza?
15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
Omutima gw’omwegendereza guyiga okumanya, amatu g’omuntu omugezi gawuliriza.
16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
Ekirabo ky’omuntu kimuseguliza, era kimutuusa ne mu maaso g’abeekitiibwa.
17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
Asooka okweyogerako y’afaanana ng’omutuufu, okutuusa omulala lw’amubuuza ebibuuzo.
18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
Okukuba akalulu kimalawo empaka, era kisalawo eggoye wakati w’abawakana ab’amaanyi.
19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
Kyangu okuwamba ekibuga ekiriko bbugwe ow’amaanyi, okusinga okukomyawo owooluganda anyiize, era ennyombo ziba ng’empagi z’ekigo.
20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
Omuntu anakkutanga ebigambo ebiva mu kamwa ke; ebibala ebijjula akamwa ke bye binamukkusanga.
21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
Olulimi lulina obuyinza okuwa obulamu oba okutta, era n’abo abalwagala balirya ebibala byalwo.
22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
Azuula omukazi omulungi ow’okuwasa aba azudde ekirungi, era aganja eri Mukama.
23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
Omwavu yeegayirira, naye omugagga addamu na bbogo.
24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
Akwana emikwano emingi yeereetera okuzikirira, naye wabaawo ow’omukwano akwagala ennyo okusinga owooluganda.
