Salomos Ordsprog 18

1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.

Chi si tiene appartato cerca pretesti e con ogni mezzo attacca brighe.

2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.

Lo stolto non ama la prudenza, ma vuol solo far mostra dei suoi sentimenti.

3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.

Con l'empietà viene il disprezzo, con il disonore anche l'ignominia.

4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.

Le parole della bocca dell'uomo sono acqua profonda, la fonte della sapienza è un torrente che straripa.

5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.

Non è bene usar riguardi all'empio per far torto al giusto in un giudizio.

6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.

Le labbra dello stolto provocano liti e la sua bocca gli provoca percosse.

7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.

La bocca dello stolto è la sua rovina e le sue labbra sono un laccio per la sua vita.

8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

Le parole del calunniatore sono come ghiotti bocconi che scendono in fondo alle viscere.

9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.

Chi è indolente nel lavoro è fratello del dissipatore.

10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.

Torre fortissima è il nome del Signore: il giusto vi si rifugia ed è al sicuro.

11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.

I beni del ricco sono la sua roccaforte, come un'alta muraglia, a suo parere.

12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.

Prima della caduta il cuore dell'uomo si esalta, ma l'umiltà viene prima della gloria.

13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.

Chi risponde prima di avere ascoltato mostra stoltezza a propria confusione.

14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?

Lo spirito dell'uomo lo sostiene nella malattia, ma uno spirito afflitto chi lo solleverà?

15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.

La mente intelligente acquista la scienza, l'orecchio dei saggi ricerca il sapere.

16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.

Il dono fa largo all'uomo e lo introduce alla presenza dei grandi.

17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.

Il primo a parlare in una lite sembra aver ragione, ma viene il suo avversario e lo confuta.

18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.

La sorte fa cessar le discussioni e decide fra i potenti.

19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.

Un fratello offeso è più irriducibile d'una roccaforte, le liti sono come le sbarre di un castello.

20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.

Con la bocca l'uomo sazia il suo stomaco, egli si sazia con il prodotto delle labbra.

21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.

Morte e vita sono in potere della lingua e chi l'accarezza ne mangerà i frutti.

22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.

Chi ha trovato una moglie ha trovato una fortuna, ha ottenuto il favore del Signore.

23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.

Il povero parla con suppliche, il ricco risponde con durezza.

24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.

Ci sono compagni che conducono alla rovina, ma anche amici più affezionati di un fratello.