< Salomos Ordsprog 18 >

1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
Celui qui se tient à l’écart recherche ce qui lui plaît; il conteste contre toute sagesse.
2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
Le sot ne prend pas plaisir à l’intelligence, mais à ce que son cœur soit manifesté.
3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
Quand vient le méchant, le mépris vient aussi, et avec l’ignominie, l’opprobre.
4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
Les paroles de la bouche d’un homme sont des eaux profondes, et la fontaine de la sagesse est un torrent qui coule.
5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
Ce n’est pas bien d’avoir acception de la personne du méchant pour faire frustrer le juste dans le jugement.
6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
Les lèvres du sot entrent en dispute, et sa bouche appelle les coups.
7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
La bouche du sot est sa ruine, et ses lèvres sont un piège pour son âme.
8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
Les paroles du rapporteur sont comme des friandises, et elles descendent jusqu’au-dedans des entrailles.
9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
Celui-là aussi qui est lâche dans son ouvrage est frère du destructeur.
10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
Le nom de l’Éternel est une forte tour; le juste y court et s’y trouve en une haute retraite.
11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
Les biens du riche sont sa ville forte, et comme une haute muraille, dans son imagination.
12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
Avant la ruine le cœur de l’homme s’élève, et la débonnaireté va devant la gloire.
13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
Répondre avant d’avoir entendu, c’est une folie et une confusion pour qui le fait.
14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
L’esprit d’un homme soutient son infirmité; mais l’esprit abattu, qui le supportera?
15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
Le cœur de l’homme intelligent acquiert la connaissance, et l’oreille des sages cherche la connaissance.
16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
Le don d’un homme lui fait faire place et l’introduit devant les grands.
17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
Celui qui est le premier dans son procès est juste; son prochain vient, et l’examine.
18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
Le sort fait cesser les querelles et sépare les puissants.
19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
Un frère offensé est plus [difficile] à gagner qu’une ville forte, et les querelles sont comme les verrous d’un palais.
20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
Le ventre d’un homme est rassasié du fruit de sa bouche; du revenu de ses lèvres il est rassasié.
21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
La mort et la vie sont au pouvoir de la langue, et celui qui l’aime mangera de son fruit.
22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
Celui qui a trouvé une femme a trouvé une bonne chose, et il a obtenu faveur de la part de l’Éternel.
23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
Le pauvre parle en supplications, mais le riche répond des choses dures.
24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
L’homme qui a [beaucoup] de compagnons va se ruinant; mais il est tel ami plus attaché qu’un frère.

< Salomos Ordsprog 18 >