Salomos Ordsprog 18

1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.

Ɖokuitɔdila dia eɖokui ko tɔ eye meɖoa to nunyanya siwo gblɔm wole la o.

2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.

Bometsila medoa vivi ɖe gɔmesese ŋu o, ke boŋ ekpɔa dzidzɔ le eya ŋutɔ ƒe susuɖegblɔ ŋu.

3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.

Ne vɔ̃ɖivɔ̃ɖi va la, vlododo kplɔnɛ ɖo eye ne alɔmeɖeɖe va la, ŋukpe dzea eyome.

4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.

Ame ƒe numenyawo nye tɔ goglo, ke nunya ƒe vudo nye ta si le dzidzim.

5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.

Menyo be woade ame vɔ̃ɖi dzi alo atrɔ ame maɖifɔ ƒe nya dzɔdzɔe atsyɔ anyi o.

6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.

Bometsila ƒe nuyiwo denɛ dzre me eye eƒe nu hea ƒoƒo vaa edzii.

7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.

Nu si bometsila ƒe nu gblɔ la, metso eya ŋutɔ gbɔ o, eye eƒe nuyi nye mɔka na eƒe luʋɔ.

8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

Amenyagblɔla ƒe nyawo vivina abe nuɖuɖu vivi si woka de nu me la ene; woyina ɖe ame ƒe dɔgbowo me ke.

9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.

Ame si wɔa alɔgblɔdɔ le eƒe dɔ ŋuti la nye nugblẽla nɔvi.

10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.

Yehowa ƒe ŋkɔ nye mɔ sesẽ, ame dzɔdzɔewo sina yia eme eye wonɔa dedie.

11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.

Kesinɔtɔwo ƒe kesinɔnuwo nye woƒe du sesẽ eye wobuna be wonye gli kɔkɔ si ame aɖeke mate ŋu aflɔ o.

12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.

Hafi ame aɖe nadze anyi la, dada nɔa eƒe dzi me, ke ɖokuibɔbɔ doa ŋgɔ na bubu.

13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.

Enye bometsitsi kple ŋukpe na ame, be wòaɖo nya ŋu hafi ase nu si gblɔm wole.

14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?

Ame ƒe gbɔgbɔ lénɛ ɖe te le dɔléle me, ke ame ka ate ŋu atsɔ gbɔgbɔ si gbã gudugudu?

15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.

Sidzela ƒe dzi kpɔa gɔmesese eye nunyala ƒe to dia gɔmesese.

16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.

Nunana ʋua mɔ na nunala eye wòkplɔnɛ gena ɖe amegã la ƒe ŋkumee.

17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.

Ame gbãtɔ si to eƒe nya la dzena dzɔdzɔetɔe va se ɖe esime ame aɖe va bia gbee.

18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.

Nudzidze tsia dzre nu eye wòtsoa nya me na ame sesẽ siwo le dzre wɔm.

19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.

Nɔviŋutsu si dzi wodze agɔ le la sẽ wu du si ŋu woɖo gli sesẽ ɖo eye dzrewɔwɔ le abe fiasã si ƒe agbowo ŋu wode gameti sesẽwoe ene.

20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.

Ame ƒe numekutsetse ɖia ƒo nɛ eye nuŋeŋe si doa go tso eƒe nuyiwo me la ana eƒe dzi nadze eme.

21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.

Ku kple agbe ƒe ŋusẽ le aɖe si, eye ame siwo lɔ̃e la aɖu eƒe kutsetse.

22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.

Ame si si srɔ̃nyɔnu su la ke ɖe nu nyui ŋu eye wòxɔa amenuveve tso Yehowa gbɔ.

23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.

Ame dahe ɖea kuku biaa nublanuikpɔkpɔ, ke kesinɔtɔ ya ɖoa nya ŋu adãtɔe.

24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.

Ame si si xɔlɔ̃ geɖe le la ate ŋu awu nu le gbegblẽ me, gake xɔlɔ̃ aɖe li si kuna ɖe ame ŋu wu dadavi gɔ̃ hã.