Salomos Ordsprog 18
1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
He that separateth himself seeketh his own desire, and snarlest against all sound wisdom.
2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
A fool hath no delight in understanding, but only that his heart may lay itself bare.
3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
When the wicked cometh, there cometh also contempt, and with ignominy reproach.
4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
The words of a man's mouth are as deep waters; a flowing brook, a fountain of wisdom.
5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
It is not good to respect the person of the wicked, so as to turn aside the righteous in judgment.
6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
A fool's lips enter into contention, and his mouth calleth for strokes.
7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
A fool's mouth is his ruin, and his lips are the snare of his soul.
8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
The words of a whisperer are as dainty morsels, and they go down into the innermost parts of the belly.
9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
Even one that is slack in his work is brother to him that is a destroyer.
10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
The name of the LORD is a strong tower: the righteous runneth into it, and is set up on high.
11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
The rich man's wealth is his strong city, and as a high wall in his own conceit.
12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
Before destruction the heart of a man is haughty, and before honour goeth humility.
13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
He that giveth answer before he heareth, it is folly and confusion unto him.
14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
The spirit of a man will sustain his infirmity; but a broken spirit who can bear?
15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
The heart of the prudent getteth knowledge; and the ear of the wise seeketh knowledge.
16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
A man's gift maketh room for him, and bringeth him before great men.
17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
He that pleadeth his cause first seemeth just; but his neighbour cometh and searcheth him out.
18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
The lot causeth strife to cease, and parteth asunder the contentious.
19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
A brother offended is harder to be won than a strong city; and their contentions are like the bars of a castle.
20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
A man's belly shall be filled with the fruit of his mouth; with the increase of his lips shall he be satisfied.
21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
Death and life are in the power of the tongue; and they that indulge it shall eat the fruit thereof.
22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
Whoso findeth a wife findeth a great good, and obtaineth favour of the LORD.
23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
The poor useth entreaties; but the rich answereth impudently.
24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
There are friends that one hath to his own hurt; but there is a friend that sticketh closer than a brother.
