Salomos Ordsprog 18

1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.

Minawk hoi angkom ai kami loe, angmah koehhaih to pazui moe, minawk lok takroekhaih aek thaih kami ah oh.

2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.

Kamthu loe palunghahaih nuiah anghoehaih tawn ai moe, angmah poekhaih nui khue ah ni anghoe.

3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.

Kahoih ai kami angzoh naah, hnaphnaehaih to oh; ahmin sethaih oh naah, azathaih doeh oh.

4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.

Kami pakha thung hoi tacawt lok loe tuili baktiah thuk, toe palunghahaih loe tuibap baktiah puek.

5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.

Lokcaek naah kahoih kami to sungsak hanah, kami kasae to angdoet haih han om ai.

6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.

Kamthu ih pahni mah angzoehhaih to tacawtsak, anih ih pakha hoiah angbohhaih to ohsak.

7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.

Kamthu ih pakha loe angmah amrohaih ah oh moe, anih ih pahni loe a hinghaih pakhra amanhaih dongh baktiah oh.

8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

Minawk kasaethuihaih lok loe ahmaa kana baktiah, kami ih zok thung khoek to akun tathuk.

9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.

Thasae kami loe hmuenmae tahmat thaih kami ih nawkamya ah oh.

10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.

Angraeng ih ahmin loe kacak abuephaih sipae ah oh; katoeng kami loe to imthung ah cawnh moe, to ah monghaih to hnuk.

11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.

Hmuenmae hoi angraeng kami loe angmah ih angraenghaih to vangpui kacak baktih, kasang parai sipae baktiah poek.

12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.

Amoekhaih mah amrohaih to phaksak; toe kami tlim ah khosakhaih loe pakoehhaih loklam tuhkung ah oh.

13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.

Lok tahngai hmaloe ai ah pathim ih lok loe, amthuhaih hoi azathaih ah oh.

14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?

Kami ih palung mah ngannathaih to khaang thaih; toe palungsethaih loe kawbangmaw khaang thai tih?

15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.

Khopoek thaih kami ih palung loe palunghahaih to tawnh; palungha kami ih naa mah loe palunghahaih to pakrong.

16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.

Kami mah sin ih tangqum mah, kalen kaminawk hmaa ah caeh haih loklam to paawh pae.

17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.

Angmah kawng thui hmaloe kami loe katoeng kami baktiah amtueng; toe a imtaeng kami to angzoh moe, anih ih akawng to thuih naah ni, katoeng hoi katoeng ai to amtueng.

18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.

Tahamsae kahoih khethaih phoisa vahhaih mah lok angaekhaih to dipsak moe, lokaek thaih thacak kaminawk doeh pathlaeng thaih.

19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.

Lok angaek thaih nawkamya loe pazawk hanah kacak vangpui tuk pongah doeh rai kue; nihnik lok angaekhaih loe misatoep kami ohhaih sipae hoiah anghmong.

20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.

Kami loe angmah ih pakha hoi tacawt thingthai to caa ueloe, zok amhah tih; a pahni hoi tacawt hmuen hoiah zok amhah tih.

21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.

Palai loe duekhaih hoi hinghaih tha to tawnh; palai palung kaminawk loe palai ih athaih to caa o tih.

22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.

Zu la kami loe kahoih hmuen to a hnuk moe, Angraeng koehhaih to a tongh.

23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.

Amtang kami loe tahmenhaih hnik thaih; toe angraeng loe lok kaham hoiah minawk ih lok to pathim.

24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.

Ampui kapop ah tawn kami loe angmah amrohaih ah oh; toe nawkamya pongah palung cak kue ampui doeh oh.