Salomos Ordsprog 17

1 Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.

Imthung koi mongah sak ih angbawnhaih buh to angzoehhaih hoiah caak pongah loe, buh karoem zetta poek monghaih hoiah caak to hoih kue.

2 En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.

Palungha tamna loe kahoih ai imkung ih capa to uk tih, anih loe a caanawk hoi nawnto qawk to toep tih.

3 Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.

Sumkanglung tui pacii hanah laom to patoh baktih toengah, sui tui pacii hanah hmai kamngaeh to patoh; toe Angraeng loe kami ih palung to tanoem.

4 Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.

Kahoih ai hmuen sah kami loe lok amlai kami mah thuih ih lok to tang; amsawnlok thui kami doeh loksae to tahngaih.

5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.

Mithoe hnaphnae kami loe anih Sahkung hnaphnae kami ah ni oh; minawk raihaih tong naah anghoe kami loe danpaekhaih to loih mak ai.

6 De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.

Caanawk ih caa patoeng loe mitongnawk hanah sui lumuek ah oh, amno ampa loe caanawk lensawkhaih ah oh.

7 Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.

Kahoih lok loe kamthu hoi amcuk ai baktih toengah, amsawnlok doeh ukkung angraeng hoi amcuk ai.

8 Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.

Tangqum loe hak kami hanah atho kana thlung baktiah oh; a caehhaih ahmuen kruekah, tahamhoihaih oh.

9 Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.

Minawk zaehaih tahmen kami loe amlunghaih to pungsak; toe zaehaih tahmen ai kami loe ampui to ampraeksak.

10 Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.

Kamthu loe quiboeng hoi cumvaito boh cadoeh poek amkhrai mak ai; palungha loe thuitaekhaih lok to thaih kop.

11 En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.

Kahoih ai kami loe lokaek han khue ni pakrong; to pongah tahmenhaih tawn ai laicaeh to anih khaeah patoeh tih.

12 Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.

Palungkraeng kamthu khaeah caeh moe, raihaih tong pongah loe, taqom caa lomh pae to hoih kue.

13 Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.

Hmuenhoih to hmuensae hoiah pathok kami loe, kahoih ai hmuen mah a im to caehtaak mak ai.

14 Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!

Angzoehhaih loe kamsah tui hoiah anghmong; to pongah angzoehhaih om ai naah to hmuen to toengh sut ah.

15 Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.

Zaehaih sah kami to loisak lat kami, to tih ai boeh loe katoeng kami zaehaih net lat kami hnik to Angraeng mah panuet hmaek.

16 Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?

Kamthu loe palunghahaih koeh ai pongah, kamthu ban ah paek ih phoisa loe tih atho maw oh?

17 En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.

Ampui loe amlunghaih tawnh poe; nawkamya loe karai tonghaih atue nathuem han ih ni tapen.

18 Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.

Poekhaih tawn ai kami loe coi ih phoisa to pathok pae hanah, angmah ih ampui hmaa ah lokkamhaih to sak.

19 Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.

Angzoeh koeh kami loe zae sakhaih doeh koeh; angmah ih khongkha amoek haih kami loe amrohaih ni pakrong.

20 Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.

Poektoeng ai kami loe khosak hoihaih tawn ai; amsawnlok thui palai loe raihaih tongh.

21 Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.

Kamthu tapen kami loe tapenkung to palungsetsak; kamthu ih ampa loe anghoehaih tawn ai.

22 Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.

Poeknawmhaih loe kahoih tasi ah oh; toe palungsethaih mah ahuh to zaeksak.

23 Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.

Kasae kami loe toenghaih loklam angkawnsak hanah, bokhaih ah paek ih tangqum to lak.

24 Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.

Palungha kami loe panoekhaih to tawnh; toe kamthu ih mik loe long boenghaih khoek to khet parui.

25 En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.

Capa kamthu mah ampa palungsetsak, anih cunkung to palungboengsak.

26 Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.

Katoeng kami to danpaek han hoih ai; toenghaih hoiah lokcaek angraeng doeh danpaek han om ai.

27 Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.

Palungha kami loe poek het pacoengah ni lok to thuih; panoekhaih tawn kami loe angam duem.

28 Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.

Lokpae ai ah om duem kami loe, kamthu mataeng doeh palungha kami ah poek o moe, palai angsum thaih kami doeh khopoek thaih kami ah poek o.