Salomos Ordsprog 16

1 Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.

[Hominis est animam præparare, et Domini gubernare linguam.

2 Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.

Omnes viæ hominis patent oculis ejus; spirituum ponderator est Dominus.

3 Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.

Revela Domino opera tua, et dirigentur cogitationes tuæ.

4 Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.

Universa propter semetipsum operatus est Dominus; impium quoque ad diem malum.

5 Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.

Abominatio Domini est omnis arrogans; etiamsi manus ad manum fuerit, non est innocens. Initium viæ bonæ facere justitiam; accepta est autem apud Deum magis quam immolare hostias.

6 Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.

Misericordia et veritate redimitur iniquitas, et in timore Domini declinatur a malo.

7 Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.

Cum placuerint Domino viæ hominis, inimicos quoque ejus convertet ad pacem.

8 Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.

Melius est parum cum justitia quam multi fructus cum iniquitate.

9 Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.

Cor hominis disponit viam suam, sed Domini est dirigere gressus ejus.]

10 Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.

[Divinatio in labiis regis; in judicio non errabit os ejus.

11 Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.

Pondus et statera judicia Domini sunt, et opera ejus omnes lapides sacculi.

12 Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.

Abominabiles regi qui agunt impie, quoniam justitia firmatur solium.

13 Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.

Voluntas regum labia justa; qui recta loquitur diligetur.

14 En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.

Indignatio regis nuntii mortis, et vir sapiens placabit eam.

15 I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.

In hilaritate vultus regis vita, et clementia ejus quasi imber serotinus.]

16 Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.

[Posside sapientiam, quia auro melior est, et acquire prudentiam, quia pretiosior est argento.

17 De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.

Semita justorum declinat mala; custos animæ suæ servat viam suam.

18 Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.

Contritionem præcedit superbia, et ante ruinam exaltatur spiritus.

19 Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.

Melius est humiliari cum mitibus quam dividere spolia cum superbis.

20 Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.

Eruditus in verbo reperiet bona, et qui sperat in Domino beatus est.

21 Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.

Qui sapiens est corde appellabitur prudens, et qui dulcis eloquio majora percipiet.

22 Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.

Fons vitæ eruditio possidentis; doctrina stultorum fatuitas.]

23 Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.

[Cor sapientis erudiet os ejus, et labiis ejus addet gratiam.

24 Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.

Favus mellis composita verba; dulcedo animæ sanitas ossium.

25 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.

Est via quæ videtur homini recta, et novissima ejus ducunt ad mortem.

26 Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.

Anima laborantis laborat sibi, quia compulit eum os suum.

27 En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.

Vir impius fodit malum, et in labiis ejus ignis ardescit.

28 En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.

Homo perversus suscitat lites, et verbosus separat principes.

29 En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.

Vir iniquus lactat amicum suum, et ducit eum per viam non bonam.

30 Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.

Qui attonitis oculis cogitat prava, mordens labia sua perficit malum.

31 Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.

Corona dignitatis senectus, quæ in viis justitiæ reperietur.

32 Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.

Melior est patiens viro forti, et qui dominatur animo suo expugnatore urbium.

33 I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.

Sortes mittuntur in sinum, sed a Domino temperantur.]