Salomos Ordsprog 15
1 Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.
Responsio mollis frangit iram: sermo durus suscitat furorem.
2 De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut.
Lingua sapientium ornat scientiam: os fatuorum ebullit stultitiam.
3 Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode.
In omni loco oculi Domini contemplantur bonos et malos.
4 En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet.
Lingua placabilis, lignum vitæ: quæ autem immoderata est, conteret spiritum.
5 Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok.
Stultus irridet disciplinam patris sui: qui autem custodit increpationes, astutior fiet. In abundanti iustitia virtus maxima est: cogitationes autem impiorum eradicabuntur.
6 I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham.
Domus iusti plurima fortitudo: et in fructibus impii conturbatio.
7 De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett.
Labia sapientium disseminabunt scientiam: cor stultorum dissimile erit.
8 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag.
Victimæ impiorum abominabiles Domino: vota iustorum placabilia:
9 Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han.
Abominatio est Domino via impii: qui sequitur iustitiam, diligitur ab eo.
10 Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø.
Doctrina mala deserenti viam vitæ: qui increpationes odit, morietur.
11 Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter! (Sheol h7585)
Infernus, et perditio coram Domino: quanto magis corda filiorum hominum! (Sheol h7585)
12 En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke.
Non amat pestilens eum, qui se corripit: nec ad sapientes graditur.
13 Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned.
Cor gaudens exhilarat faciem: in mœrore animi deiicitur spiritus.
14 Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap.
Cor sapientis quærit doctrinam: et os stultorum pascitur imperitia.
15 Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.
Omnes dies pauperis, mali: secura mens quasi iuge convivium.
16 Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.
Melius est parum cum timore Domini, quam thesauri magni et insatiabiles.
17 Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat.
Melius est vocari ad olera cum charitate: quam ad vitulum saginatum cum odio.
18 En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv.
Vir iracundus provocat rixas: qui patiens est, mitigat suscitatas.
19 Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet.
Iter pigrorum quasi sepes spinarum: via iustorum absque offendiculo.
20 En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.
Filius sapiens lætificat patrem: et stultus homo despicit matrem suam.
21 Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem.
Stultitia gaudium stulto: et vir prudens dirigit gressus suos.
22 Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang.
Dissipantur cogitationes ubi non est consilium: ubi vero sunt plures consiliarii, confirmantur.
23 En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!
Lætatur homo in sententia oris sui: et sermo opportunus est optimus.
Semita vitæ super eruditum, ut declinet de inferno novissimo. (Sheol h7585)
25 Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast.
Domum superborum demolietur Dominus: et firmos faciet terminos viduæ.
26 Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham.
Abominatio Domini cogitationes malæ: et purus sermo pulcherrimus firmabitur ab eo.
27 Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver, skal leve.
Conturbat domum suam qui sectatur avaritiam: qui autem odit munera, vivet. Per misericordiam et fidem purgantur peccata: per timorem autem Domini declinat omnis a malo.
28 Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.
Mens iusti meditatur obedientiam: os impiorum redundat malis.
29 Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.
Longe est Dominus ab impiis: et orationes iustorum exaudiet.
30 Øinenes lys gleder hjertet; godt budskap gir benene marg.
Lux oculorum lætificat animam: fama bona impinguat ossa.
31 Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise.
Auris, quæ audit increpationes vitæ, in medio sapientium commorabitur.
32 Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.
Qui abiicit disciplinam, despicit animam suam: qui autem acquiescit increpationibus, possessor est cordis.
33 Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.
Timor Domini, disciplina sapientiæ: et gloriam præcedit humilitas.
