Salomos Ordsprog 15
1 Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.
Yon repons ki dous kalme kòlè; men yon mo sevè pwovoke gwo fache.
2 De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut.
Lang a saj la gen pou mèt, konnesans; men bouch a sila ki manke konprann nan eksprime foli.
3 Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode.
Zye a SENYÈ a tout kote; L ap veye sa ki bon ak sa ki mal.
4 En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet.
Yon lang ki kalme se yon pyebwa lavi; men si l gen desepsyon, l ap kraze lespri.
5 Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok.
Yon moun ensanse refize disiplin a papa l; men sila ki aksepte repwòch gen sajès.
6 I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham.
Gran richès twouve nan kay a moun dwat yo; men gwo twoub se salè a mechan an.
7 De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett.
Lèv a moun saj yo gaye konesans; men se pa konsa ak kè moun ensansib yo.
8 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag.
Sakrifis a mechan an abominab a SENYÈ a; men lapriyè moun dwat yo se gwo plezi Li.
9 Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han.
Chemen mechan an abominab a SENYÈ a; men Li renmen sila ki chache ladwati a.
10 Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø.
Pinisyon byen di ap tann sila ki abandone chemen an; sila ki rayi korije a va mouri.
11 Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter! (Sheol h7585)
Sejou mò yo ak labim nan parèt devan zye SENYÈ a; konbyen, anplis, pou kè a lòm! (Sheol h7585)
12 En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke.
Sila ki moke a pa renmen sila ki fè l repwòch la; li pa janm ale kote moun saj.
13 Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned.
Kè ki gen lajwa fè figi moun rejwi; men lè kè a tris, lespri a vin brize.
14 Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap.
Lespri a moun entèlijan an chache konesans; men bouch a moun sòt la, manje foli.
15 Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.
Tout jou aflije yo move; men yon kè kontan se yon fèt ki pa janm sispann.
16 Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.
Pi bon se piti ak lakrent SENYÈ a, pase gwo richès ak gwo twoub ladann.
17 Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat.
Pi bon se yon plato legim avèk lanmou, pase yon bèf gra ak rayisman.
18 En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv.
Yon nonm ki kolerik pwovoke konfli; men sila ki lan nan kòlè a kalme yon kont.
19 Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet.
Wout a parese a se tankou yon ran pikan; men pa a moun dwat la se yon gran chemen.
20 En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.
Yon fis ki saj fè papa l kontan; men yon gason ensanse meprize manman l.
21 Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem.
Foli se gwo plezi pou sila ki manke bon konprann nan; men yon nonm ak bon konprann mache dwat.
22 Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang.
San konsèy, plan yo vin jennen; men ak anpil konseyè, yo vin reyisi.
23 En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!
Yon nonm jwenn kè kontan nan yon repons ki jis, e a la bèl yon mo livre nan pwòp lè li bèl!
Wout lavi a mennen moun saj la anwo, pou l kab evite Sejou mò k ap tann li anba a. (Sheol h7585)
25 Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast.
SENYÈ a va demoli kay moun ògeye a; men L ap etabli lizyè vèv la.
26 Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham.
Plan mechan yo abominab a SENYÈ a; men pawòl agreyab yo san tach.
27 Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver, skal leve.
Sila ki fè pwofi ak movèz fwa a, twouble pwòp lakay li; men sila ki rayi afè anba tab la, va viv.
28 Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.
Kè a moun dwat la reflechi anpil pou bay repons; men bouch a mechan an fè anpil move bagay vin parèt.
29 Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.
SENYÈ a lwen mechan an; men Li tande lapriyè a moun dwat yo.
30 Øinenes lys gleder hjertet; godt budskap gir benene marg.
Zye klè fè kè kontan; bòn nouvèl kon mete grès sou zo.
31 Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise.
Zòrèy k ap koute repwòch ap viv; zore ki koute koreksyon ap alèz pami saj yo.
32 Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.
Sila ki neglije disiplin meprize pwòp tèt li; men sila ki koute repwòch ranmase bon konprann.
33 Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.
Lakrent SENYÈ a se enstriksyon ki bay sajès; avan onè, fòk imilite.
