Salomos Ordsprog 15
1 Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.
Mongkawt la hlatnah loh kosi khaw a hlam tih, patangnah ol loh thintoek khaw a soeh.
2 De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut.
Aka cueih kah a ol loh mingnah te a hloeihhlam tih, aka ang rhoek a ka loh a anglat te a thaa.
3 Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode.
BOEIPA kah a mik loh hmuen ta kuem kah a thae a then te a tawt.
4 En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet.
Ol dongah hoeihnah aka om tah hingnah thingkung la om tih, a khuiah saveknah khaw mueihla pocinah ham ni.
5 Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok.
Aka ang loh a napa kah thuituennah te a tlaitlaek tih, toelthamnah aka ngaithuen tah muet uh.
6 I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham.
Hlang dueng kah im ah khohrhang khaw khawk, tedae halang kah a cangthaih long tah hlang a lawn.
7 De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett.
Hlang cueih rhoek long tah mingnah te a haeh dae, aka ang kah lungbuei tah te tlam moenih.
8 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag.
Halang kah hmueih te BOEIPA kah a tueilaehkoi tih, aka thuem kah thangthuinah te a kolonah la a khueh.
9 Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han.
Halang kah longpuei tah BOEIPA kah tueilaehkoi tih, duengnah aka hloem tah a lungnah.
10 Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø.
Thuituennah caehlong aka hnoo ham tah thae tih, toelthamnah aka hmuhuet tah duek ni.
11 Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter! (Sheol h7585)
Saelkhui neh Abaddon pataeng BOEIPA hmaiah a phoe atah, hlang ca rhoek kah lungbuei aisat te. (Sheol h7585)
12 En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke.
Amah a toel ham te hmuiyoi loh a lungnah pawt dongah, aka cueih te khaw paan laklo pawh.
13 Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned.
Lungbuei, ko aka hoe tah a maelhmai hlampan tih, lungbuei kah nganboh loh mueihla a rhawp sak.
14 Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap.
Aka yakming kah lungbuei long tah mingnah khaw mikhmuh khaw a tlap, tedae aka ang kah a ka loh anglat a luem puei.
15 Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.
Mangdaeng rhoek kah a khohnin tah boeih thae, tedae lungbuei aka then tah buhkoknah toei toei om.
16 Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.
Thakvoh len tih a khuiah soekloeknah a om lakah BOEIPA hinyahnah dongkah tah a yol khaw then.
17 Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat.
Buhkak ansam khaw lungnah n'caak atah, hmuhuetnah neh n'caak vaito thapaduek lakah then.
18 En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv.
Olpungkacan aka huek hlang he sue la om tih, thintoek aka ueh loh tuituknah khaw a duem sak.
19 Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet.
Kolhnaw kah longpuei tah hling a buk banghui la om tih, aka thuem kah caehlong tah a picai pah.
20 En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.
Ca aka cueih loh a napa ko a hoe sak tih, tongpa aka ang loh a manu a hnaep.
21 Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem.
Lungbuei aka talh ham tah a anglat te a kohoenah tih, hlang lungcuei tah a caeh dueng.
22 Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang.
Baecenol pawt atah kopoek bing tih, a cungkuem taengah aka uen tah pai.
23 En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!
A ka dongkah hlatnah loh hlang ham kohoenah la om tih, olka khaw amah tuetang vaengah tah then tloe pai.
Hlang aka cangbam ham tah saelkhui laedil lamloh hoeptlang hamla hingnah caehlong om hang. (Sheol h7585)
25 Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast.
Thinthah im tah BOEIPA loh a phil pah tih, nuhmai kah rhi te a suem pah.
26 Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham.
Kopoek thae he BOEIPA kah a tueilaehkoi tih, ol then te a omthennah.
27 Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver, skal leve.
Mueluemnah dongkah aka mueluem loh a imkhui a lawn tih, kutdoe aka thiinah tah hing ni.
28 Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.
Hlang dueng kah lungbuei loh ol doo ham khaw a thuep tih, halang kah a ka loh boethae a thaa.
29 Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.
BOEIPA loh halang te a lakhla tak tih, aka dueng kah thangthuinah te a hnatun pah.
30 Øinenes lys gleder hjertet; godt budskap gir benene marg.
Mik kah vangnah loh lungbuei ko a hoe sak tih, olthang then loh rhuhrhong a cang sak.
31 Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise.
Hna dongah toelthamnah aka hnatun tah hingnah la om tih, hlang cueih lakli ah rhaehrhong ni.
32 Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.
Thuituennah aka hlahpham loh a hinglu a hnawt tih, toelthamnah aka hnatun tah lungbuei a lai.
33 Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.
BOEIPA hinyahnah he cueihnah neh thuituennah la om tih kodonah tah thangpomnah mikhmuh ah a lamhma pah.
