Salomos Ordsprog 15
1 Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.
Loknaem mah palungphuihaih to dipsak; toe lokham mah loe palungphuihaih to tacawtsak.
2 De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut.
Palungha kami loe palai to katoeng ah patoh; toe kamthu ih pakha mah loe amthuhaih to tacawtsak.
3 Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode.
Angraeng ih mik loe ahmuen kruekah oh moe, kasae kahoih to khet.
4 En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet.
Kahoih lok kathui palai loe kami ngantuihaih ah oh; toe aling thaih palai loe poekhaih patangkhangsak.
5 Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok.
Kamthu loe ampa thuitaekhaih to patoek; toe palungha kami loe thuitaekhaih lok to tahngaih.
6 I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham.
Katoeng kami ih im ah loe hmuenmae oh mangh; toe kasae kami ih phoisa mah loe raihaih to tacawtsak.
7 De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett.
Palungha kami ih pahni mah palunghahaih to pungsak; toe kamthu ih palung ah loe palunghahaih to om ai.
8 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag.
Kami zae angbawnhaih loe Angraeng mah panuet; toe katoeng kami lawkthuihaih mah Angraeng to anghoesak.
9 Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han.
Kasae kami ih loklam loe Angraeng mah panuet; toe toenghaih pakrong kaminawk loe anih mah palung.
10 Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø.
Lam amkhraeng kaminawk loe thuitaekhaih to koeh o ai; toe thuitaekhaih hnuma kami loe dueh tih.
11 Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter! (Sheol h7585)
Hell hoi amrohaih mataeng doeh Angraeng hmaa ah amtueng phaeng nahaeloe, kaminawk ih palung cae loe kawkruk maw amtueng aep tih? (Sheol h7585)
12 En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke.
Minawk patoek kami loe thuitaek naah palungphui; palungha kami khaeah lokduenghaih to tawn mak ai.
13 Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned.
Palung anghoe naah mikhmai pan; toe palungset naah loe poekhaih patangkhang.
14 Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap.
Khopoek thaih palung mah loe palunghahaih to pakrong; toe kamthu ih pakha loe amthuhaih to zok ah amthlam.
15 Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.
Amtanghaih tlim ah khosah kaminawk ih aninawk loe sethaih hoiah koi; toe poeknawmhaih loe sak toepsoep ih buhraenghaih poih ah oh.
16 Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.
Dawnraihaih hoiah hmuenmae angraeng parai pongah loe, Angraeng zithaih hoiah hmuen zetta tawnh to hoih kue.
17 Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat.
Kathawk hruk maitaw to boh moe, anghnukmahaih ahmuen ah buhcaak pongah loe, amlunghaih kaom ahmuen ah aan hoiah buhcaak to hoih kue.
18 En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv.
Palungphuihaih mah ampraekhaih to tacawtsak; toe pauephaih tawn kami loe angzoehhaih to dipsak.
19 Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet.
Thasae kami ih loklam loe soekhring hoiah koi; toe katoeng kami caehhaih loklam loe manglaih lampui ah oh.
20 En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.
Palungha capa mah ampa to anghoesak; toe kamthu loe amno to hnaphnae.
21 Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem.
Kamthu loe poekhaih tawn ai kami to kawnh haih; toe palungha kami loe katoengah lamcaeh.
22 Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang.
Poekhaih kahoih paek ih om ai ah loe sak atimhaih to amro; toe poekhaih kahoih paek kami pop naah sak atimhaih to cak.
23 En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!
Kami loe lokduenghaih pathim naah anghoe; atue nathuem ah apaeh ih lok loe kawkruk maw hoih!
Hell thung hoi loih hanah, palungha kami loe hinghaih loklam bangah caeh tahang. (Sheol h7585)
25 Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast.
Amoek kami ih im loe Angraeng mah phrae tih; toe lamhmai ih ramri loe caksak tih.
26 Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham.
Kasae kami poekhaih loe Angraeng mah panuet; toe poekciim kaminawk ih poekhaihnawk loe a kawnh pae.
27 Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver, skal leve.
Kamthlai koeh hmoek kami imthung ah raihaih to phak; toe bokhaih tangqum hnuma kami loe hing tih.
28 Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.
Katoeng kami loe lok pathim hanah palung thung hoiah lok to khingh; toe kasae kami ih pakha loe loksae to pathaak.
29 Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.
Kasae kami loe Angraeng mah amhoe taak; toe katoeng kaminawk ih lawkthuihaih lok loe anih mah tahngaih pae.
30 Øinenes lys gleder hjertet; godt budskap gir benene marg.
Mikhmai panhaih mah palung anghoesak; kahoih tamthang mah huhong ngantuisak.
31 Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise.
Hinghaih paek thaih thuitaekhaih lok tahngai kami loe, palungha kaminawk ohhaih im ah om toeng tih.
32 Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.
Thuitaekhaih lok tahngai ai kami loe a hinghaih patoek kami ah oh.
33 Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.
Angraeng zithaih loe palungha amtuenghaih ih ni; kami tlim ah khosakhaih loe minawk mah pakoeh ih loklam ah oh.
