Salomos Ordsprog 14
1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Every, wise woman, buildeth up her house, but, a foolish one, with her own hands, would break it down.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
He that walketh in his uprightness, is one who revereth Yahweh, but, he that is crooked in his way, is one who despiseth him.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
In the mouth of the foolish, is a haughty rod, but, as for the lips of the wise, thou shalt give heed to them!
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Without cattle, the crib is clean, but, much increase, is in the strength of the ox.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
A faithful witness, will not deceive, but a false witness, uttereth deceitful things.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
A scoffer seeketh wisdom, and there is none, but, knowledge, to the discerning, is easy.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Get thee from the presence of a man that is a dullard, when thou perceivest not the lips of knowledge.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
The wisdom of the prudent, is to understand his way, but, the folly of dullards, is a fraud.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
the foolish, scoff at guilt, but, between the upright, is good pleasure.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
The heart, knoweth its own bitterness, and, in its joy, no stranger shareth.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
The house of the lawless, shall be destroyed, but, the tent of the upright, shall flourish.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
There is a way that enticeth a man, but, at the latter end thereof, are the ways of death!
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Even, in laughter, the heart may be in pain, and, the latter end of gladness, be grief.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
With his own ways, shall be filled the backslider in heart, and, from himself, shall a good man [be satisfied].
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
The simple, believeth every word, but, the prudent, looketh well to his going.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
A wise man, feareth, and avoideth evil, but, a dullard, is haughty and confident.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
The impatient, worketh folly, and, a man of wicked devices, is hated.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
The simple inherit folly, but, the shrewd, crowneth himself with knowledge.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
Abased are the wicked, before the good, and, the lawless, at the gates of the righteous.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
Even by his neighbour, is a poor man hated, but, the lovers of the rich man, are many.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
He that sheweth contempt for his neighbour, sinneth, but, he that sheweth favour to the afflicted, how happy is he!
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
Shall they not, become vagrants, who devise evil? but, lovingkindness and faithfulness, [be to] them who devise good.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
By all labour, there will be abundance, but, the talk of the lips, tendeth only to want.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
the crown of the wise, is their wealth, but, the folly of dullards, is, folly.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
A deliverer of souls, is a faithful witness, but, he that uttereth falsehoods, is a fraud.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
In the reverence of Yahweh, is strong security, and, his children, shall have a place of refuge.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
The reverence of Yahweh, is a well-spring of life, that a man may avoid the snares of death.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
In the multitude of a people, is the majesty of the king, but, in the ceasing of population, is the ruin of the prince.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
One slow to anger, hath great understanding, but, the hasty in spirit, exalteth folly.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
The life of the whole body, is a tranquil mind, but, a decay of the bones, is jealousy.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
The oppressor of the poor, hath reproached his Maker, but he that sheweth favour to the needy, is one who, holdeth Him in honour.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
By his own wickedness, shall the lawless man, be thrust down, but the righteous, seeketh refuge in his integrity.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
In the heart of the intelligent, reposeth wisdom, but, in the midst of dullards, it maketh itself known.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Righteousness, exalteth a nation, but, a reproach to any people, is sin.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
The good-pleasure of a king, is due to a servant who is discreet, but, his indignation, shall be against him that bringeth shame.
