Salomos Ordsprog 14
1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Every wise woman builds her house, but the foolish one tears it down with her own hands.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
He who walks in his uprightness fears Adonai, but he who is perverse in his ways despises him.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
The fool’s talk brings a rod to his back, but the lips of the wise protect them.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Where no oxen are, the crib is clean, but much increase is by the strength of the ox.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
A truthful witness will not lie, but a false witness pours out lies.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
A scoffer seeks wisdom, and does not find it, but knowledge comes easily to a discerning person.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Stay away from a foolish man, for you won’t find knowledge on his lips.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
The wisdom of the prudent is to think about his way, but the folly of fools is deceit.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Fools mock at making atonement for sins, but among the upright there is good will.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
The heart knows its own bitterness and joy; he will not share these with a stranger.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
The house of the wicked will be overthrown, but the tent of the upright will flourish.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
There is a way which seems right to a man, but in the end it leads to death.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Even in laughter the heart may be sorrowful, and mirth may end in heaviness.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
The unfaithful will be repaid for his own ways; likewise a good man will be rewarded for his ways.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
A simple man believes everything, but the prudent man carefully considers his ways.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
A wise man fears, and shuns evil, but the fool is hot headed and reckless.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
He who is quick to become angry will commit folly, and a crafty man is hated.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
The simple inherit folly, but the prudent are crowned with knowledge.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
The evil bow down before the good, and the wicked at the gates of the upright.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
The poor person is shunned even by his own neighbor, but the rich person has many 'ahav ·affectionate lovers, friends·.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
He who despises his neighbor sins, but blessed is he who has mercy on the poor.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
Don’t they go astray who plot evil? But cheshed ·loving-kindness· and faithfulness belong to those who plan good.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
In all hard work there is profit, but the talk of the lips leads only to poverty.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
The crown of the wise is their riches, but the folly of fools crowns them with folly.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
A truthful witness saves souls, but a false witness is deceitful.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
In the fear of Adonai is a secure fortress, and he will be a refuge for his children.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
The fear of Adonai is a fountain of life, turning people from the snares of death.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
In the multitude of people is the king’s glory, but in the lack of people is the destruction of the prince.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
He who is slow to anger has great understanding, but he who has a quick temper displays folly.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
The life of the body is a heart at peace, but envy rots the bones.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
He who oppresses the poor shows contempt for his Maker, but he who honors him shows mercy to the needy.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
The wicked is brought down in his calamity, but in death, the upright has a refuge.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
Wisdom rests in the heart of one who has understanding, and is even made known in the inward part of fools.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Righteousness exalts a nation, but sin is a cheshed ·disgrace· to any people.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
The king’s favor is toward a servant who deals wisely, but his wrath is toward one who causes shame.
