Salomos Ordsprog 14
1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
The wisdom of women buildeth their house; but folly plucketh it down with her hands.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
He that walketh in his uprightness feareth Jehovah; but he that is perverted in his ways despiseth him.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
In the fool's mouth is a rod of pride; but the lips of the wise shall preserve them.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Where no oxen are, the crib is clean; but much increase is by the strength of the ox.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
A faithful witness will not lie; but a false witness uttereth lies.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
A scorner seeketh wisdom, and there is none [for him]; but knowledge is easy unto the intelligent.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Go from the presence of a foolish man, in whom thou perceivest not the lips of knowledge.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
The wisdom of the prudent is to discern his way; but the folly of the foolish is deceit.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Fools make a mock at trespass; but for the upright there is favour.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
The heart knoweth its own bitterness, and a stranger doth not intermeddle with its joy.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
The house of the wicked shall be overthrown; but the tent of the upright shall flourish.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
There is a way that seemeth right unto a man, but the end thereof is the ways of death.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Even in laughter the heart is sorrowful, and the end of mirth is sadness.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
The backslider in heart shall be filled with his own ways, and the good man from what is in himself.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
The simple believeth every word; but the prudent [man] heedeth his going.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
A wise [man] feareth and departeth from evil; but the foolish is overbearing and confident.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
He that is soon angry dealeth foolishly, and a man of mischievous devices is hated.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
The simple inherit folly; but the prudent are crowned with knowledge.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
The evil bow before the good, and the wicked at the gates of the righteous [man].
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
He that is poor is hated even of his own neighbour; but the rich hath many friends.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
He that despiseth his neighbour sinneth; but he that is gracious to the afflicted, happy is he.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
Do they not err that devise evil? but loving-kindness and truth are for those that devise good.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
In all labour there is profit; but the talk of the lips [tendeth] only to want.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
The crown of the wise is their riches; the folly of the foolish is folly.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
A true witness delivereth souls; but deceit uttereth lies.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
In the fear of Jehovah is strong confidence, and his children shall have a place of refuge.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
The fear of Jehovah is a fountain of life, to turn away from the snares of death.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
In the multitude of people is the king's glory; but in the lack of people is the ruin of a prince.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
He that is slow to anger is of great understanding; but he that is hasty of spirit exalteth folly.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
A sound heart is the life of the flesh; but envy the rottenness of the bones.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
He that oppresseth the poor reproacheth his Maker; but he that honoureth Him is gracious to the needy.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
The wicked is driven away by his evil-doing; but the righteous trusteth, [even] in his death.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
Wisdom resteth in the heart of the intelligent [man]; but that which is in the foolish maketh itself known.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Righteousness exalteth a nation; but sin is a reproach to peoples.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
The king's favour is toward a wise servant; but his wrath is [against] him that causeth shame.
