< Salomos Ordsprog 14 >

1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
A wise woman builds up her household. But a foolish one will pull down with her own hands what has been built up.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
One who walks on a virtuous journey, and who fears God, is despised by him who advances along a disreputable way.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
In the mouth of the foolish, there is a rod of arrogance. But the lips of the wise guard them.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Where there are no oxen, the feeding trough is empty. But where there are many crops, there the strength of the ox is manifest.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
A faithful witness will not lie. But a deceitful witness offers a lie.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
A mocker seeks wisdom and does not find it. The doctrine of the prudent is accessible.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Go against a foolish man, and he does not acknowledge lips of prudence.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
The wisdom of a discerning man is to understand his way. And the imprudence of the foolish is to be wandering astray.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
The foolish will speak mockingly of sin. But grace lingers among the just.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
The heart that knows the bitterness of its own soul, in its gladness the outsider shall not meddle.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
The house of the impious will be wiped away. Yet truly, the tabernacles of the just shall spring forth.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
There is a way which seems just to a man, but its conclusion leads to death.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Laughter shall be mingled with sorrow, and mourning occupies the limits of joy.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
The foolish will be filled up by his own ways. And the good man shall be above him.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
The innocent trust every word. The astute one considers his own steps. Nothing good will be for the deceitful son. But the wise servant shall act prosperously and his way will be set in order.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
The wise fear, and so turn away from evil. The foolish leap ahead with confidence.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
The impatient will work foolishness. And a resourceful man is hated.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
The childish will possess foolishness, and the discerning will anticipate knowledge.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
The evil will fall down before the good. And the impious will fall down before the gates of the just.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
The pauper will be hated, even by his own neighbor. Yet truly, the friends of the wealthy are many.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
Whoever despises his neighbor, sins. But whoever pities the poor shall be blessed. Whoever trusts in the Lord loves mercy.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
They wander astray who work evil. But mercy and truth prepare good things.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
In every work, there shall be abundance. But where there are many words, there is often need.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
The crown of the wise is their wealth. The senselessness of the foolish is imprudence.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
A faithful witness frees souls. And the chameleon utters lies.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
In the fear of the Lord is the faithfulness of strength, and there shall be hope for his sons.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
The fear of the Lord is a fountain of life, so as to turn aside from the ruin of death.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
In a multitude of people, there is dignity for the king. And in a paucity of people, there is disgrace for the prince.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
Whoever is patient is governed by much prudence. But whoever is impatient exalts his foolishness.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
The well-being of the heart is life for the flesh. But envy is decay for the bones.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
Whoever slanders the indigent argues against his Maker. But he who has compassion on the poor honors his Maker.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
The impious will be expelled in his malice. But the just finds hope even in his own death.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
In the heart of the prudent, wisdom finds rest. And so shall he instruct all the uneducated.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Justice elevates a nation. But sin makes the peoples miserable.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
An intelligent minister is acceptable to the king. Whoever is useless shall bear his wrath.

< Salomos Ordsprog 14 >