Salomos Ordsprog 14
1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Wise women build houses: but a foolish one digs [hers] down with her hands.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
He that walks uprightly fears the Lord; but he that is perverse in his ways shall be dishonoured.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
Out of the mouth of fools [comes] a rod of pride; but the lips of the wise preserve them.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Where no oxen are, the cribs are clean; but where there is abundant produce, the strength of the ox is apparent.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
A faithful witness does not lie; but an unjust witness kindles falsehoods.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
You shall seek wisdom with bad men, and shall not find it; but discretion is easily available with the prudent.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
All things are adverse to a foolish man; but wise lips are the weapons of discretion.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
The wisdom of the prudent will understand their ways; but the folly of fools leads astray.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
The houses of transgressors will need purification; but the houses of the just are acceptable.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
[If] a man's mind is intelligent, his soul is sorrowful; and when he rejoices, he has no fellowship with pride.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
The houses of ungodly men shall be utterly destroyed; but the tabernacles of them that walk uprightly shall stand.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
There is a way which seems to be right with men, but the ends of it reach to the depths of hell. (questioned)
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Grief mingles not with mirth; and joy in the end comes to grief.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
A stout-hearted [man] shall be filled with his own ways; and a good man with his own thoughts.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
The simple believes every word: but the prudent man betakes himself to afterthought.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
A wise man fears, and departs from evil; but the fool trusts in himself, and joins himself with the transgressor.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
A passionate man acts inconsiderately; but a sensible man bears up under many things.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
Fools shall have mischief for their portion; but the prudent shall take fast hold of understanding.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
Evil men shall fall before the good; and the ungodly shall attend at the gates of the righteous.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
Friends will hate poor friends; but the friends of the rich are many.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
He that dishonours the needy sins: but he that has pity on the poor is most blessed.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
They that go astray devise evils: but the good devise mercy and truth. The framers of evil do not understand mercy and truth: but compassion and faithfulness are with the framers of good.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
With every one [who is] careful there is abundance: but the pleasure-taking and indolent shall be in lack.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
A prudent man is the crown of the wise: but the occupation of fools is evil.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
A faithful witness shall deliver a soul from evil: but a deceitful [man] kindles falsehoods.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
In the fear of the Lord is strong confidence: and he leaves his children a support.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
The commandment of the Lord is a fountain of life; and it causes [men] to turn aside from the snare of death.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
In a populous nation is the glory of a king: but in the failure of people is the ruin of a prince.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
A man slow to wrath abounds in wisdom: but a man of impatient spirit is very foolish.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
A meek-spirited man is a healer of the heart: but a sensitive heart is a corruption of the bones.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
He that oppresses the needy provokes his Maker: but he that honours him has pity upon the poor.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
The ungodly shall be driven away in his wickedness: but he who is secure in his own holiness is just.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
There is wisdom in the good heart of a man: but in the heart of fools it is not discerned.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Righteousness exalts a nation: but sins diminish tribes.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
An understanding servant is acceptable to a king; and by his good behaviour he removes disgrace.
