< Salomos Ordsprog 14 >

1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
智慧婦人建立家室; 愚妄婦人親手拆毀。
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
行動正直的,敬畏耶和華; 行事乖僻的,卻藐視他。
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
愚妄人口中驕傲,如杖責打己身; 智慧人的嘴必保守自己。
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
家裏無牛,槽頭乾淨; 土產加多乃憑牛力。
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
誠實見證人不說謊話; 假見證人吐出謊言。
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
褻慢人尋智慧,卻尋不着; 聰明人易得知識。
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
到愚昧人面前, 不見他嘴中有知識。
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
通達人的智慧在乎明白己道; 愚昧人的愚妄乃是詭詐。
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
愚妄人犯罪,以為戲耍; 正直人互相喜悅。
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
心中的苦楚,自己知道; 心裏的喜樂,外人無干。
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
奸惡人的房屋必傾倒; 正直人的帳棚必興盛。
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
有一條路,人以為正, 至終成為死亡之路。
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
人在喜笑中,心也憂愁; 快樂至極就生愁苦。
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
心中背道的,必滿得自己的結果; 善人必從自己的行為得以知足。
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
愚蒙人是話都信; 通達人步步謹慎。
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
智慧人懼怕,就遠離惡事; 愚妄人卻狂傲自恃。
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
輕易發怒的,行事愚妄; 設立詭計的,被人恨惡。
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
愚蒙人得愚昧為產業; 通達人得知識為冠冕。
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
壞人俯伏在善人面前; 惡人俯伏在義人門口。
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
貧窮人連鄰舍也恨他; 富足人朋友最多。
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
藐視鄰舍的,這人有罪; 憐憫貧窮的,這人有福。
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
謀惡的,豈非走入迷途嗎? 謀善的,必得慈愛和誠實。
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
諸般勤勞都有益處; 嘴上多言乃致窮乏。
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
智慧人的財為自己的冠冕; 愚妄人的愚昧終是愚昧。
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
作真見證的,救人性命; 吐出謊言的,施行詭詐。
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
敬畏耶和華的,大有倚靠; 他的兒女也有避難所。
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
敬畏耶和華就是生命的泉源, 可以使人離開死亡的網羅。
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
帝王榮耀在乎民多; 君王衰敗在乎民少。
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
不輕易發怒的,大有聰明; 性情暴躁的,大顯愚妄。
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
心中安靜是肉體的生命; 嫉妒是骨中的朽爛。
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
欺壓貧寒的,是辱沒造他的主; 憐憫窮乏的,乃是尊敬主。
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
惡人在所行的惡上必被推倒; 義人臨死,有所投靠。
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
智慧存在聰明人心中; 愚昧人心裏所存的,顯而易見。
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
公義使邦國高舉; 罪惡是人民的羞辱。
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
智慧的臣子蒙王恩惠; 貽羞的僕人遭其震怒。

< Salomos Ordsprog 14 >