< Salomos Ordsprog 13 >

1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
El hijo sabio recibe la enseñanza del padre: mas el burlador no escucha la reprensión.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
Del fruto de la boca el hombre comerá bien: mas el alma de los prevaricadores, mal.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
El que guarda su boca, guarda su alma: mas el que abre sus labios tendrá calamidad.
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
Desea, y nada alcanza el alma del perezoso: mas el alma de los diligentes será engordada.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
El justo aborrecerá la palabra de mentira; mas el impío se hace hediondo, y confuso.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
La justicia guarda al de perfecto camino; mas la impiedad trastornará al pecador.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
Hay algunos que se hacen ricos, y no tienen nada; y otros, que se hacen pobres, y tienen muchas riquezas.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
La redención de la vida del hombre son sus riquezas; y el pobre no escucha la reprensión.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
La luz de los justos se alegrará: mas la candela de los impíos se apagará.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
Ciertamente la soberbia parirá contienda: mas con los avisados es la sabiduría.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
Las riquezas de vanidad se disminuirán: mas el que allega con su mano, multiplicará.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
La esperanza que se alarga, es tormento del corazón: mas árbol de vida es el deseo cumplido.
13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
El que menosprecia la palabra, perecerá por ello: mas el que teme el mandamiento, será pagado.
14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
La ley al sabio es manadero de vida para apartarse de los lazos de la muerte.
15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
El buen entendimiento conciliará gracia: mas el camino de los prevaricadores es duro.
16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
Todo hombre cuerdo hace con sabiduría: mas el insensato manifestará fatuidad.
17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
El mal mensajero caerá en mal: mas el mensajero fiel es medicina.
18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
Pobreza y vergüenza tendrá el que menospreciare la enseñanza: mas el que guarda la corrección, será honrado.
19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
El deseo cumplido deleita al alma: mas apartarse del mal, es abominación a los insensatos.
20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
El que anda con los sabios, será sabio: mas el que se allega a los insensatos, será quebrantado.
21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
Mal perseguirá a los pecadores: mas a los justos bien será pagado.
22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
El bueno dejará herederos a los hijos de los hijos; y el haber del pecador para el justo está guardado.
23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
En el barbecho de los pobres hay mucho pan: mas piérdese por falta de juicio.
24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
El que detiene el castigo, a su hijo aborrece: mas el que le ama, madruga a castigarle.
25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
El justo come hasta que su alma se harta: mas el vientre de los impíos tendrá necesidad.

< Salomos Ordsprog 13 >