< Salomos Ordsprog 13 >

1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
Mądry syn [przyjmuje] pouczenie ojca, a szyderca nie słucha strofowania.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
Człowiek będzie spożywać dobro z owocu swoich ust, a dusza przewrotnych [będzie spożywać] przemoc.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
Kto strzeże swych ust, strzeże swojej duszy; kto [szeroko] otwiera swe wargi, będzie zniszczony.
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
Dusza leniwego pragnie, a nic nie ma, a dusza pracowitych zostanie obficie nasycona.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
Sprawiedliwy nienawidzi kłamliwego słowa, a niegodziwy staje się obrzydliwy i zhańbiony.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
Sprawiedliwość strzeże tego, który postępuje uczciwie, a niegodziwość powala grzesznika.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
Znajduje się taki, który czyni siebie bogatym, a nie ma nic; inny czyni siebie ubogim, choć ma wiele bogactw.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
Okupem za życie człowieka jest jego bogactwo, a ubogi nie słucha strofowania.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
Radośnie błyszczy światło sprawiedliwych, a pochodnia niegodziwych zgaśnie.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
Spór powstaje tylko dzięki pysze, a mądrość jest przy tych, co przyjmują radę.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
Łatwo zdobyte bogactwo zmniejsza się, a kto je gromadzi [swą] ręką, pomnaża je.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
Przedłużająca się nadzieja sprawia ból sercu, a spełnione pragnienie [jest] drzewem życia.
13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
Kto gardzi słowem [Bożym], ten zginie, a kto się boi przykazania, dostanie nagrodę.
14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
Prawo mądrego jest źródłem życia, by uniknąć sideł śmierci.
15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
Prawdziwy rozum daje łaskę, a droga przewrotnych jest ciężka.
16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
Każdy roztropny postępuje rozważnie, a głupi ujawnia głupotę.
17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
Niegodziwy posłaniec popada w zło, a wierny wysłannik jest lekarstwem.
18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
Ubóstwo i hańba [spadną na] tego, który odrzuca karność, a kto szanuje upomnienia, dozna czci.
19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
Spełnione pragnienie jest słodkie dla duszy, a odwrócenie się od zła budzi odrazę w głupcach.
20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
Kto przestaje z mądrymi, będzie mądry, a towarzysz głupców będzie zniszczony.
21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
Nieszczęście ściga grzeszników, a sprawiedliwych [Bóg] nagrodzi dobrem.
22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
Dobry [człowiek] zostawia dziedzictwo dzieciom [swoich] dzieci, a majątek grzesznika jest zachowany dla sprawiedliwego.
23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
Obfita żywność jest na roli ubogich, lecz i ta może niszczeć przez nieroztropność.
24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
Kto oszczędza swą rózgę, nienawidzi swego syna, a kto go kocha, karze w porę.
25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
Sprawiedliwy je i syci swoją duszę, a żołądek niegodziwych cierpi niedostatek.

< Salomos Ordsprog 13 >