< Salomos Ordsprog 13 >

1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
Le fils sage révèle l’instruction de son père, mais le moqueur n’écoute pas la réprimande.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
Du fruit de sa bouche l’homme goûte le bien, mais le désir des perfides, c’est la violence.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
Celui qui veille sur sa bouche garde son âme; celui qui ouvre trop ses lèvres court à sa perte.
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
Le paresseux à des désirs, et ils ne sont pas satisfaits, mais le désir des hommes diligents sera rassasié.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
Le juste déteste les paroles mensongères; le méchant procure la honte et la confusion.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
La justice garde la voie de l’homme intègre, mais la méchanceté cause la ruine du pécheur.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
Tel fait le riche qui n’a rien, tel fait le pauvre qui a de grands biens.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
La richesse d’un homme est rançon de sa vie, mais le pauvre n’entend même pas la menace.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
La lumière du juste brille joyeusement, mais la lampe des méchants s’éteint.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
L’orgueil ne produit que des querelles; mais la sagesse est avec ceux qui se laissent conseiller.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
La richesse mal acquise s’évanouit, mais celui qui l’amasse peu à peu l’augmente.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
L’espoir différé rend le cœur malade, mais le désir accompli est un arbre de vie.
13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
Celui qui méprise la parole se perd, mais celui qui respecte le précepte sera récompensé.
14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
L’enseignement du sage est une source de vie, pour échapper aux pièges de la mort.
15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
Une intelligence cultivée produit la grâce, mais la voie des perfides est rude.
16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
Tout homme prudent agit avec réflexion, mais l’insensé étale sa folie.
17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
Un envoyé méchant tombe dans le malheur, mais un messager fidèle procure la guérison.
18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
Misère et honte à qui rejette la correction; celui qui reçoit la réprimande est honoré.
19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
Le désir satisfait réjouit l’âme, et s’éloigner du mal fait horreur aux insensés.
20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
Celui qui fréquente les sages devient sage, mais celui qui se plaît avec les insensés devient méchant.
21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
Le malheur poursuit les pécheurs, mais le bonheur récompense les justes.
22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
L’homme de bien laisse sont héritage aux enfants de ses enfants; mais la richesse du pécheur est réservée au juste.
23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
Dans le champ défriché par le pauvre abonde la nourriture, mais il en est qui périssent faute de justice.
24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
Celui qui ménage sa verge hait son fils, mais celui qui l’aime le corrige de bonne heure.
25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
Le juste mange et satisfait son appétit, mais le ventre des méchants éprouve la disette.

< Salomos Ordsprog 13 >