< Salomos Ordsprog 13 >

1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
A wise son listens to his father’s instruction, but a scoffer doesn’t listen to rebuke.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
By the fruit of his lips, a man enjoys good things, but the unfaithful crave violence.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
He who guards his mouth guards his soul. One who opens wide his lips comes to ruin.
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
The soul of the sluggard desires, and has nothing, but the desire of the diligent shall be fully satisfied.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
A righteous man hates lies, but a wicked man brings shame and disgrace.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
Righteousness guards the way of integrity, but wickedness overthrows the sinner.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
There are some who pretend to be rich, yet have nothing. There are some who pretend to be poor, yet have great wealth.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
The ransom of a man’s life is his riches, but the poor hear no threats.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
The light of the righteous shines brightly, but the lamp of the wicked is snuffed out.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
Pride only breeds quarrels, but wisdom is with people who take advice.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
Wealth gained dishonestly dwindles away, but he who gathers by hand makes it grow.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
Hope deferred makes the heart sick, but when longing is fulfilled, it is a tree of life.
13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
Whoever despises instruction will pay for it, but he who respects a command will be rewarded.
14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
The teaching of the wise is a spring of life, to turn from the snares of death.
15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
Good understanding wins favor, but the way of the unfaithful is hard.
16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
Every prudent man acts from knowledge, but a fool exposes folly.
17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
A wicked messenger falls into trouble, but a trustworthy envoy gains healing.
18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
Poverty and shame come to him who refuses discipline, but he who heeds correction shall be honored.
19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
Longing fulfilled is sweet to the soul, but fools detest turning from evil.
20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
One who walks with wise men grows wise, but a companion of fools suffers harm.
21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
Misfortune pursues sinners, but prosperity rewards the righteous.
22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
A good man leaves an inheritance to his children’s children, but the wealth of the sinner is stored for the righteous.
23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
An abundance of food is in poor people’s fields, but injustice sweeps it away.
24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
One who spares the rod hates his son, but one who loves him is careful to discipline him.
25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
The righteous one eats to the satisfying of his soul, but the belly of the wicked goes hungry.

< Salomos Ordsprog 13 >