< Salomos Ordsprog 12 >

1 Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
Kto kocha karność, kocha wiedzę, a kto nienawidzi upomnienia, jest głupi.
2 Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
Dobry [człowiek] zdobędzie łaskę PANA, ale [PAN] potępi podstępnego.
3 Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
Człowiek nie umocni się niegodziwością, lecz korzeń sprawiedliwych nie będzie poruszony.
4 En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
Żona cnotliwa [jest] koroną swego męża, ale ta, która go hańbi, [jest] jak zgnilizna w jego kościach.
5 De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
Myśli sprawiedliwych są prawe, a rady niegodziwych zdradliwe.
6 De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
Słowa niegodziwych czyhają na krew, lecz usta prawych ocalą ich.
7 De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
Niegodziwi zostają powaleni i już ich nie ma, a dom sprawiedliwych się ostoi.
8 En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
Człowiek będzie chwalony za jego mądrość, a kto jest przewrotnego serca, zostanie wzgardzony.
9 Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
Lepszy [jest człowiek] wzgardzony, który ma sługę, niż ten, kto się chwali, a któremu brak chleba.
10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
Sprawiedliwy dba o życie swego bydła, a serce niegodziwych jest okrutne.
11 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
Kto uprawia swoją ziemię, nasyci się chlebem, a kto naśladuje próżnujących, jest nierozumny.
12 Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
Niegodziwy pragnie sieci złych, a korzeń sprawiedliwych wydaje [owoc].
13 I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
Zły zostaje usidlony przez grzech swoich warg, a sprawiedliwy wyjdzie z ucisku.
14 Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
Człowiek nasyci się dobrem z owocu swoich ust, a za [dzieła] swoich rąk otrzyma zapłatę.
15 Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
Droga głupiego [wydaje się] słuszna w jego oczach, ale kto słucha rady, jest mądry.
16 Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
Gniew głupiego objawia się od razu, a roztropny skrywa hańbę.
17 Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
Kto mówi prawdę, wyraża sprawiedliwość, ale fałszywy świadek – oszustwo.
18 Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
Znajdzie się taki, którego [słowa] są jak miecz przeszywający, lecz język mądrych [jest] lekarstwem.
19 Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
Prawdomówne wargi będą trwać na wieki, ale język kłamliwy [trwa] króciutko.
20 Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
Podstęp [jest] w sercu tych, którzy knują zło, lecz u doradzających pokój [jest] radość.
21 Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
Sprawiedliwego nie spotka żadne zło, ale niegodziwi będą pełni nieszczęścia.
22 Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
Wargi kłamliwe budzą odrazę w PANU, a ci, którzy postępują w prawdzie, podobają mu się.
23 Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
Człowiek roztropny ukrywa wiedzę, a serce głupich rozgłasza głupotę.
24 Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
Ręka pracowitych będzie panowała, a leniwa będzie płaciła daninę.
25 Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
Troska w sercu człowieka przygnębia je, a dobre słowo je rozwesela.
26 Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
Sprawiedliwy jest zacniejszy od swego bliźniego, a droga niegodziwych prowadzi ich na manowce.
27 Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
Leniwy nie upiecze tego, co upolował, ale mienie człowieka pracowitego [jest] cenne.
28 På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
Na ścieżce sprawiedliwości jest życie, na jej drodze nie ma śmierci.

< Salomos Ordsprog 12 >