< Salomos Ordsprog 12 >

1 Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
Namni adabamuu jaallatu kam iyyuu beekumsa jaallata; kan sirreeffamuu jibbu garuu gowwaa dha.
2 Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
Namni gaariin Waaqayyo biratti fudhatama argata; Waaqayyo garuu nama hammina malatutti ni mura.
3 Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
Namni tokko hamminaan jabaatee hin dhaabatu; qajeelaan garuu hin buqqifamu.
4 En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
Niitiin amala gaarii dhirsa isheetiif gonfoo dha; niitiin qaanessitu garuu akkuma tortora lafee isaa keessaa ti.
5 De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
Karoorri qajeeltotaa qajeelaa dha; gorsi jalʼootaa garuu gowwoomsaa dha.
6 De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
Dubbiin hamootaa dhiiga dhangalaasuuf riphee nama eeggata; haasaan tolootaa garuu duʼa jalaa nama baasa.
7 De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
Namoonni hamoon ni garagalfamu; deebiʼaniis hin argaman; manni qajeeltotaa garuu jabaatee dhaabata.
8 En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
Namni tokko akkuma ogummaa isaatti jajama; namni yaada jalʼaa qabu immoo ni tuffatama.
9 Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
Namni tuffatamaan hojjetaa qabu tokko, nama of kabaju kan waan nyaatu iyyuu hin qabne caala.
10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
Namni qajeelaan lubbuu horii isaatiif yaada; hojiin jalʼootaa garuu tolaan isaa iyyuu hammina.
11 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
Namni lafa isaa qotatu nyaata guddaa argata; kan yaada faayidaa hin qabne duukaa buʼu garuu hubannaa hin qabu.
12 Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
Hamoonni boojuu jalʼootaa hawwu; hiddi qajeeltotaa garuu ni lalisa.
13 I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
Namni hamaan cubbuu afaan isaatiin qabama; namni qajeelaan garuu rakkoo jalaa miliqa.
14 Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
Namni waan afaan isaatii baʼuun waan gaariin guutama; hojiin harka namaas isumaaf deebiʼa.
15 Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
Nama gowwaa karaan isaa qajeelaa itti fakkaata; namni ogeessi garuu gorsa dhagaʼa.
16 Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
Aariin gowwaa yommusuma isa irraa beekama; namni hubataan garuu arrabsoo tuffata.
17 Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
Namnii dhugaa dubbatu ragaa amanamaa kenna; dhuga baatuun sobaa garuu soba dubbatti.
18 Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
Dubbiin of eeggannaa hin qabne akkuma goraadee nama waraana; arrabni nama ogeessaa garuu nama fayyisa.
19 Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
Afaan dhugaa dubbatu bara baraan jiraata; arrabni soba dubbatu garuu yeroo gabaabaa qofa jiraata.
20 Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
Garaa warra waan hamaa malatanii keessa gowwoomsaatu jira; warri nagaa buusan garuu gammachuu qabu.
21 Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
Qajeeltotatti miidhaan tokko iyyuu hin dhufu; hamoonni rakkinaan guutamu.
22 Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
Waaqayyo arraba sobu ni jibba; warra dhugaa dubbatutti garuu ni gammada.
23 Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
Namni hubataan beekaa taʼuu isaa dhokfata; gowwoonni garuu gowwummaa isaanii labsu.
24 Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
Harki nama jabaatee hojjetuu ni moʼa; dhibaaʼummaan garuu garbummaatti nama geessa.
25 Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
Garaan yaaddaʼu gad nama deebisa; dubbiin tolaan immoo nama gammachiisa.
26 Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
Namni qajeelaan ollaa isaa karaa argisiisa; karaan hamootaa garuu karaa irraa nama jalʼisa.
27 Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
Namni dhibaaʼaan waan adamsee ajjeese hin waaddatu; kan jabaatee hojjetu immoo qabeenya gatii guddaa argata.
28 På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
Karaa qajeelummaa irra jireenyatu jira; daandii sana irra duuti hin jiru.

< Salomos Ordsprog 12 >