Salomos Ordsprog 12

1 Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.

[Qui diligit disciplinam diligit scientiam; qui autem odit increpationes insipiens est.

2 Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.

Qui bonus est hauriet gratiam a Domino; qui autem confidit in cogitationibus suis impie agit.

3 Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.

Non roborabitur homo ex impietate, et radix justorum non commovebitur.

4 En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.

Mulier diligens corona est viro suo; et putredo in ossibus ejus, quæ confusione res dignas gerit.

5 De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.

Cogitationes justorum judicia, et consilia impiorum fraudulenta.

6 De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.

Verba impiorum insidiantur sanguini; os justorum liberabit eos.

7 De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.

Verte impios, et non erunt; domus autem justorum permanebit.

8 En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.

Doctrina sua noscetur vir; qui autem vanus et excors est patebit contemptui.

9 Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.

Melior est pauper et sufficiens sibi quam gloriosus et indigens pane.

10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.

Novit justus jumentorum suorum animas; viscera autem impiorum crudelia.

11 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.

Qui operatur terram suam satiabitur panibus; qui autem sectatur otium stultissimus est. Qui suavis est in vini demorationibus, in suis munitionibus relinquit contumeliam.

12 Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.

Desiderium impii munimentum est pessimorum; radix autem justorum proficiet.]

13 I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.

[Propter peccata labiorum ruina proximat malo; effugiet autem justus de angustia.

14 Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.

De fructu oris sui unusquisque replebitur bonis, et juxta opera manuum suarum retribuetur ei.

15 Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.

Via stulti recta in oculis ejus; qui autem sapiens est audit consilia.

16 Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.

Fatuus statim indicat iram suam; qui autem dissimulat injuriam callidus est.

17 Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.

Qui quod novit loquitur, index justitiæ est; qui autem mentitur, testis est fraudulentus.

18 Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.

Est qui promittit, et quasi gladio pungitur conscientiæ: lingua autem sapientium sanitas est.

19 Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.

Labium veritatis firmum erit in perpetuum; qui autem testis est repentinus, concinnat linguam mendacii.

20 Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.

Dolus in corde cogitantium mala; qui autem pacis ineunt consilia, sequitur eos gaudium.

21 Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.

Non contristabit justum quidquid ei acciderit: impii autem replebuntur malo.

22 Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.

Abominatio est Domino labia mendacia; qui autem fideliter agunt placent ei.

23 Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.

Homo versatus celat scientiam, et cor insipientium provocat stultitiam.]

24 Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.

[Manus fortium dominabitur; quæ autem remissa est, tributis serviet.

25 Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.

Mœror in corde viri humiliabit illum, et sermone bono lætificabitur.

26 Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.

Qui negligit damnum propter amicum, justus est; iter autem impiorum decipiet eos.

27 Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.

Non inveniet fraudulentus lucrum, et substantia hominis erit auri pretium.

28 På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.

In semita justitiæ vita; iter autem devium ducit ad mortem.]