Salomos Ordsprog 11
1 Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.
Lažna su mjerila mrska Gospodu, a prava mjera ugodna mu je.
2 Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.
Kad doðe oholost, doðe i sramota; a u smjernijeh je mudrost.
3 De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.
Pravedne vodi bezazlenost njihova, a bezakonike satire zloæa njihova.
4 Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.
Neæe pomoæi bogatstvo u dan gnjeva, a pravda izbavlja od smrti.
5 Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.
Pravda bezazlenoga upravlja put njegov, a bezbožnik pada od svoje bezbožnosti.
6 De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.
Pravedne izbavlja pravda njihova, a bezakonici hvataju se u svojoj zloæi.
7 Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.
Kad umire bezbožnik, propada nadanje, i najjaèe uzdanje propada.
8 Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.
Pravednik se izbavlja iz nevolje, a bezbožnik dolazi na njegovo mjesto.
9 Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.
Licemjer kvari ustima bližnjega svojega; ali se pravednici izbavljaju znanjem.
10 Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.
Dobru pravednijeh raduje se grad; a kad propadaju bezbožnici, biva pjevanje.
11 Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.
Blagoslovima pravednijeh ljudi podiže se grad, a s usta bezbožnièkih raskopava se.
12 Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.
Bezumnik se ruga bližnjemu svojemu, a razuman èovjek muèi.
13 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.
Opadaè tumarajuæi izdaje tajnu; a ko je vjerna srca, taji stvar.
14 Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.
Gdje nema savjeta, propada narod, a pomoæ je u mnoštvu savjetnika.
15 Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.
Zlo prolazi ko se jamèi za tuðina; a ko mrzi na jamstvo, bez brige je.
16 En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.
Žena mila dobija èast, a silni dobijaju bogatstvo.
17 En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.
Milostiv èovjek èini dobro duši svojoj, a nemilostiv udi svojemu tijelu.
18 Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.
Bezbožni radi posao prijevaran; a ko sije pravdu, pouzdana mu je plata.
19 Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.
Ko se drži pravde, na život mu je; a ko ide za zlom, na smrt mu je.
20 En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.
Mrski su Gospodu koji su opaka srca; a mili su mu koji su bezazleni na svom putu.
21 Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.
Zao èovjek neæe ostati bez kara ako i druge uzme u pomoæ; a sjeme pravednijeh izbaviæe se.
22 Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.
Žena lijepa a bez razuma zlatna je brnjica u gubici svinji.
23 De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.
Želja je pravednijeh samo dobro, a oèekivanje bezbožnijeh gnjev.
24 Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.
Jedan prosipa, i sve više ima; a drugi tvrduje suviše, i sve je siromašniji.
25 Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.
Podašna ruka biva bogatija, i ko napaja, sam æe biti napojen.
26 Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.
Ko ne da žita, proklinje ga narod, a ko prodaje, blagoslov mu je nad glavom.
27 Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.
Ko traži dobro, dobija ljubav; a ko traži zlo, zadesiæe ga.
28 Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.
Ko se uzda u bogatstvo svoje, propašæe; a pravednici æe se kao grana zelenjeti.
29 Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.
Ko zatire kuæu svoju, naslijediæe vjetar; i bezumnik æe služiti mudromu.
30 Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.
Plod je pravednikov drvo životno, i mudri obuèava duše.
31 Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!
Gle, pravedniku se na zemlji plaæa, akamoli bezbožniku i grješniku?
