< Salomos Ordsprog 11 >

1 Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.
خداوند از تقلب و کلاهبرداری متنفر است، ولی درستکاری و صداقت را دوست دارد.
2 Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.
تکبر باعث سرافکندگی می‌شود، پس دانا کسی است که فروتن باشد.
3 De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.
صداقت مرد درستکار راهنمای اوست، اما نادرستی شخص بدکار، او را به نابودی می‌کشاند.
4 Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.
در روز داوری مال و ثروت به داد تو نمی‌رسد، اما عدالت تو می‌تواند تو را از مرگ برهاند.
5 Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.
عدالت درستکاران راهشان را هموار می‌کند، اما بدکاران در زیر بار سنگین گناهان خود از پا در می‌آیند.
6 De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.
عدالت نیکان آنها را نجات می‌دهد، ولی بدکاران در دام خیانت خود گرفتار می‌شوند.
7 Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.
آدم خدانشناس وقتی بمیرد همهٔ امیدهایش از بین می‌رود وانتظاری که از قدرتش داشت نقش بر آب می‌شود.
8 Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.
مرد عادل از تنگنا رهایی می‌یابد و مرد بدکار به جای او گرفتار می‌شود.
9 Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.
سخنان مرد خدانشناس انسان را به هلاکت می‌کشاند، اما حکمت شخص درستکار او را از هلاکت می‌رهاند.
10 Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.
مردمان شهر برای موفقیت عادلان شادی می‌کنند و از مرگ بدکاران خوشحال می‌شوند.
11 Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.
از برکت وجود خداشناسان شهر ترقی می‌کند، اما شرارت بدکاران موجب تباهی آن می‌شود.
12 Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.
کسی که دربارهٔ دیگران با تحقیر صحبت می‌کند آدم نادانی است. آدم عاقل جلوی زبان خود را می‌گیرد.
13 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.
خبرچین هر جا می‌رود اسرار دیگران را فاش می‌کند، ولی شخص امین، اسرار را در دل خود مخفی نگه می‌دارد.
14 Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.
بدون رهبری خردمندانه، مملکت سقوط می‌کند؛ اما وجود مشاوران زیاد امنیت کشور را تضمین می‌کند.
15 Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.
ضامن شخص غریب نشو چون ضرر خواهی دید. اگر می‌خواهی گرفتار نشوی ضامن کسی نشو.
16 En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.
زن نیکو سیرت، عزت و احترام به دست می‌آورد، اما مردان بی‌رحم فقط می‌توانند ثروت به چنگ آورند.
17 En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.
مرد رحیم به خودش نفع می‌رساند، اما آدم ستمگر به خودش لطمه می‌زند.
18 Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.
ثروت شخص بدکار، موقتی و ناپایدار است، ولی اجرت شخص عادل جاودانی است.
19 Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.
شخص درستکار از حیات برخوردار می‌شود، اما آدم بدکار به سوی مرگ می‌رود.
20 En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.
خداوند از افراد بدسرشت متنفر است، ولی از درستکاران خشنود می‌باشد.
21 Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.
مطمئن باش بدکاران مجازات خواهند شد، اما درستکاران رهایی خواهند یافت.
22 Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.
زیبایی در زن نادان مانند حلقهٔ طلا در پوزهٔ گراز است.
23 De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.
آرزوی نیکان همیشه برآورده می‌شود، اما خشم خدا در انتظار بدکاران است.
24 Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.
هستند کسانی که با سخاوت خرج می‌کنند و با وجود این ثروتمند می‌شوند؛ و هستند کسانی که بیش از اندازه جمع می‌کنند، اما عاقبت نیازمند می‌گردند.
25 Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.
شخص سخاوتمند کامیاب می‌شود و هر که دیگران را سیراب کند خود نیز سیراب خواهد شد.
26 Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.
کسی که غله‌اش را احتکار می‌کند، مورد نفرین مردم قرار خواهد گرفت، ولی دعای خیر مردم همراه کسی خواهد بود که غله خود را در زمان احتیاج به آنها می‌فروشد.
27 Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.
اگر در پی نیکی باشی مورد لطف خدا خواهی بود، ولی اگر به دنبال بدی بروی جز بدی چیزی نصیبت نخواهد شد.
28 Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.
کسی که بر ثروت خود تکیه کند خواهد افتاد، اما عادلان مانند درخت سبز شکوفه خواهند آورد.
29 Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.
شخص نادانی که باعث ناراحتی خانواده‌اش می‌شود سرانجام هستی خود را از دست خواهد داد و برده دانایان خواهد شد.
30 Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.
ثمره کار خداشناسان حیات‌بخش است و تمام کسانی که مردم را به سوی نجات هدایت می‌کنند دانا هستند.
31 Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!
اگر عادلان پاداش اعمال خود را در این دنیا می‌یابند، بدون شک گناهکاران و بدکاران نیز به سزای اعمال خود می‌رسند.

< Salomos Ordsprog 11 >