Salomos Ordsprog 11

1 Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.

[Statera dolosa abominatio est apud Dominum, et pondus æquum voluntas ejus.

2 Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.

Ubi fuerit superbia, ibi erit et contumelia; ubi autem est humilitas, ibi et sapientia.

3 De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.

Simplicitas justorum diriget eos, et supplantatio perversorum vastabit illos.

4 Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.

Non proderunt divitiæ in die ultionis; justitia autem liberabit a morte.

5 Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.

Justitia simplicis diriget viam ejus, et in impietate sua corruet impius.

6 De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.

Justitia rectorum liberabit eos, et in insidiis suis capientur iniqui.

7 Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.

Mortuo homine impio, nulla erit ultra spes, et exspectatio sollicitorum peribit.

8 Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.

Justus de angustia liberatus est, et tradetur impius pro eo.]

9 Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.

[Simulator ore decipit amicum suum; justi autem liberabuntur scientia.

10 Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.

In bonis justorum exsultabit civitas, et in perditione impiorum erit laudatio.

11 Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.

Benedictione justorum exaltabitur civitas, et ore impiorum subvertetur.

12 Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.

Qui despicit amicum suum indigens corde est; vir autem prudens tacebit.

13 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.

Qui ambulat fraudulenter, revelat arcana; qui autem fidelis est animi, celat amici commissum.

14 Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.

Ubi non est gubernator, populus corruet; salus autem, ubi multa consilia.

15 Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.

Affligetur malo qui fidem facit pro extraneo; qui autem cavet laqueos securus erit.

16 En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.

Mulier gratiosa inveniet gloriam, et robusti habebunt divitias.]

17 En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.

[Benefacit animæ suæ vir misericors; qui autem crudelis est, etiam propinquos abjicit.

18 Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.

Impius facit opus instabile, seminanti autem justitiam merces fidelis.

19 Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.

Clementia præparat vitam, et sectatio malorum mortem.

20 En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.

Abominabile Domino cor pravum, et voluntas ejus in iis qui simpliciter ambulant.

21 Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.

Manus in manu non erit innocens malus; semen autem justorum salvabitur.

22 Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.

Circulus aureus in naribus suis, mulier pulchra et fatua.

23 De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.

Desiderium justorum omne bonum est; præstolatio impiorum furor.

24 Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.

Alii dividunt propria, et ditiores fiunt; alii rapiunt non sua, et semper in egestate sunt.

25 Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.

Anima quæ benedicit impinguabitur, et qui inebriat, ipse quoque inebriabitur.

26 Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.

Qui abscondit frumenta maledicetur in populis; benedictio autem super caput vendentium.

27 Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.

Bene consurgit diluculo qui quærit bona; qui autem investigator malorum est, opprimetur ab eis.

28 Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.

Qui confidit in divitiis suis corruet: justi autem quasi virens folium germinabunt.

29 Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.

Qui conturbat domum suam possidebit ventos, et qui stultus est serviet sapienti.

30 Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.

Fructus justi lignum vitæ, et qui suscipit animas sapiens est.

31 Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!

Si justus in terra recipit, quanto magis impius et peccator!]