< Salomos Ordsprog 11 >

1 Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.
La bilancia falsa è in abominio al Signore, ma del peso esatto egli si compiace.
2 Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.
Viene la superbia, verrà anche l'obbrobrio, mentre la saggezza è presso gli umili.
3 De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.
L'integrità degli uomini retti li guida, la perversità dei perfidi li rovina.
4 Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.
Non serve la ricchezza nel giorno della collera, ma la giustizia libera dalla morte.
5 Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.
La giustizia dell'uomo onesto gli spiana la via; per la sua empietà cade l'empio.
6 De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.
La giustizia degli uomini retti li salva, nella cupidigia restano presi i perfidi.
7 Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.
Con la morte dell'empio svanisce ogni sua speranza, la fiducia dei malvagi scompare.
8 Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.
Il giusto sfugge all'angoscia, al suo posto subentra l'empio.
9 Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.
Con la bocca l'empio rovina il suo prossimo, ma i giusti si salvano con la scienza.
10 Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.
Della prosperità dei giusti la città si rallegra, per la scomparsa degli empi si fa festa.
11 Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.
Con la benedizione degli uomini retti si innalza una città, la bocca degli empi la demolisce.
12 Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.
Chi disprezza il suo prossimo è privo di senno, l'uomo prudente invece tace.
13 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.
Chi va in giro sparlando svela il segreto, lo spirito fidato nasconde ogni cosa.
14 Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.
Senza una direzione un popolo decade, il successo sta nel buon numero di consiglieri.
15 Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.
Chi garantisce per un estraneo si troverà male, chi avversa le strette di mano a garanzia, vive tranquillo.
16 En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.
Una donna graziosa ottiene gloria, ma gli uomini laboriosi acquistano ricchezza.
17 En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.
Benefica se stesso l'uomo misericordioso, il crudele invece tormenta la sua stessa carne.
18 Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.
L'empio realizza profitti fallaci, ma per chi semina la giustizia il salario è sicuro.
19 Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.
Chi pratica la giustizia si procura la vita, chi segue il male va verso la morte.
20 En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.
I cuori depravati sono in abominio al Signore che si compiace di chi ha una condotta integra.
21 Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.
Certo non resterà impunito il malvagio, ma la discendenza dei giusti si salverà.
22 Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.
Un anello d'oro al naso d'un porco, tale è la donna bella ma priva di senno.
23 De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.
La brama dei giusti è solo il bene, la speranza degli empi svanisce.
24 Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.
C'è chi largheggia e la sua ricchezza aumenta, c'è chi risparmia oltre misura e finisce nella miseria.
25 Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.
La persona benefica avrà successo e chi disseta sarà dissetato.
26 Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.
Chi accaparra il grano è maledetto dal popolo, la benedizione è invocata sul capo di chi lo vende.
27 Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.
Chi è sollecito del bene trova il favore, chi ricerca il male, male avrà.
28 Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.
Chi confida nella propria ricchezza cadrà; i giusti invece verdeggeranno come foglie.
29 Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.
Chi crea disordine in casa erediterà vento e lo stolto sarà schiavo dell'uomo saggio.
30 Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.
Il frutto del giusto è un albero di vita, il saggio conquista gli animi.
31 Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!
Ecco, il giusto è ripagato sulla terra, tanto più lo saranno l'empio e il peccatore.

< Salomos Ordsprog 11 >