< Salomos Ordsprog 11 >

1 Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.
La balance trompeuse est une abomination auprès du Seigneur; le poids juste est selon sa volonté.
2 Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.
Où sera l’orgueil, là aussi sera l’outrage; mais où est l’humilité, là aussi est la sagesse.
3 De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.
La simplicité des justes les dirigera; et la trahison des pervers les ruinera.
4 Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.
Les richesses ne serviront pas, au jour de la vengeance; mais la justice délivrera de la mort.
5 Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.
La justice du simple dirigera sa voie; et dans son impiété succombera l’impie.
6 De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.
La justice des hommes droits les délivrera; et dans leurs propres embûches seront pris les iniques.
7 Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.
Un homme impie mort, il n’y aura plus aucune espérance; et l’attente des ambitieux périra.
8 Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.
Le juste a été délivré de l’angoisse, et l’impie sera livré pour lui.
9 Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.
Un dissimulé trompe par sa bouche son ami; mais les justes seront délivrés par la science.
10 Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.
Au bonheur des justes exultera une cité, et à la ruine des impies il y aura louange.
11 Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.
Par la bénédiction des justes, sera exaltée une cité; et par la bouche des impies elle sera renversée.
12 Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.
Celui qui méprise son ami manque de cœur; mais un homme prudent se taira.
13 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.
Celui qui marche frauduleusement révèle les secrets; mais celui qui est fidèle d’esprit tient cachée la confidence de son ami.
14 Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.
Où il n’y a point de gouvernement, le peuple croulera; mais le salut est là où il y a beaucoup de conseils.
15 Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.
Il sera affligé par le malheur, celui qui répond pour un étranger; mais celui qui se garde du lacs sera en sûreté.
16 En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.
La femme gracieuse trouvera la gloire; et les forts auront des richesses.
17 En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.
Il fait du bien à son âme, l’homme miséricordieux; mais celui qui est cruel rejette même ses proches.
18 Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.
L’impie fait une œuvre qui n’est pas stable; mais pour celui qui sème la justice, il y a une récompense assurée.
19 Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.
La clémence prépare la vie, et la recherche du mal, la mort.
20 En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.
Abominable est au Seigneur un cœur dépravé, et sa bienveillance est pour ceux qui marchent avec simplicité.
21 Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.
Lors même qu’une main serait dans une main, le méchant ne sera pas innocent; mais la race des justes sera sauvée.
22 Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.
C’est un anneau d’or aux naseaux d’une truie, qu’une femme belle et insensée.
23 De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.
Le désir des justes est toute espèce de bien; l’attente des impies est la fureur.
24 Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.
Les uns partagent leurs propres biens et deviennent plus riches; les autres ravissent ce qui n’est pas à eux, et toujours ils sont dans la détresse.
25 Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.
L’âme qui bénit sera engraissée; et celui qui enivre, lui-même aussi sera enivré.
26 Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.
Celui qui cache le blé sera maudit des peuples; mais la bénédiction viendra sur la tête de ceux qui le vendent.
27 Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.
C’est avec raison que se lève au point du jour celui qui cherche les biens; mais celui qui recherche les maux en sera accablé.
28 Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.
Celui qui se confie dans ses richesses tombera précipitamment; mais les justes comme la feuille verdoyante germeront.
29 Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.
Celui qui trouble sa maison possédera les vents, et celui qui est insensé servira le sage.
30 Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.
Le fruit du juste est un arbre de vie; et celui qui prend soin des âmes est sage.
31 Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!
Si le juste sur la terre reçoit sa punition, combien plus l’impie et le pécheur?

< Salomos Ordsprog 11 >